NRK Meny
Normal

– Burma-givere trekker seg på feilaktig grunnlag

Internasjonale pengegivere trekker støtten fra Burma-relaterte prosjekter fordi de feilaktig tror situasjonen i landet har blitt mye bedre etter løslatelsen av Aung San Suu Kyi, mener flere Burma-kjennere.

Democratic Voice of Burmas kontor

Radiostasjonen Democratic Voice of Burma er avhengig av donasjoner for å kunne formidle nyheter inn til Burma.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

Mandag kom nyheten om at radiostasjonen Democratic Voice of Burma må flytte deler av nyhetsproduksjonen til utlandet etter drastiske kutt i økonomisk støtte fra internasjonale bidragsytere.

Andre burmesiske medier som nyhetsmagasinet Irrawaddy og den burmesiske avdelingen i BBC, Burmese service of the British Broadcasting Corporation, har blitt truet av drastiske budsjettnedskjæringer.

Flyktningsorganisasjonen Thailand Burma Border Consortium (TBBC) har også måttet kutte ned på bistandshjelpen til rundt 150 000 burmesiske flyktninger som bor langs grensen mellom Thailand og Burma, som følge av nedgang i giverglede fra sine bidragsytere i 2011.

Tror landet er på rett vei

Flere observatører har spekulert i om internasjonale bidragsytere kutter ned på støtten og distanserer seg fra prosjekter utenfor Burma, fordi de tror at militærjuntaen er på vei mot et mer demokratisk styresett i landet.

Aung Zaw, redaktør for Irrawaddy

Aung Zaw er redaktør for magasinet Irrawaddy

Foto: LARRY DOWNING / REUTERS

Redaktør i nyhetsmagasinet Irrawaddy, Aung Zaw, frykter at mange givere ikke lenger tror det er nødvendig å finansiere eksilmediene.

Magasinet Irrawaddy måtte legge ned sin papirversjon etter at deres danske bidragsyter Danida, av ulike grunner, bestemte seg for å trekke støtten i starten av året.

– Det er definitivt en bekymring for at synet på nødvendigheten av eksilmedier og hjelpeorganisasjoner som arbeider utenfor Burmas landegrenser har forandret seg, sier Zaw til nyhetsbyrået AFP.

Talsmann for organisasjonen Reportere uten grenser, Jesper Bengsson, er enig.

– Jeg tror at pengegiverne trekker seg fordi de feilaktig tror situasjonen i Burma når det gjelder ytringsfrihet har blitt mye bedre etter valget i november i fjor, sier Bengsson til NRK.

Juntaen ønsker bedre omdømme

Aung Zaw tror at noen givere heller ønsker å støtte hjelpeprosjekter innenfor Burma, fordi de tror ting har blitt bedre i landet etter løslatelsen av opposisjonsleder Aung San Suu Kyi.

Den danske ambassadøren til Burma, Mikael Winther, avviser at den danske regjeringen har forandret sin innstilling til militærjuntaen.

– Danmark støtter ikke regimet i Burma. Men nå som vi har mer tilgang direkte inn til landet, så støtter vi flere prosjekter innenfor landegrensene, sier Winther ifølge Scandasia.com.

Kritikerne mener dette viser at juntaen som lenge har ønsket å fremvise et bilde av et friere Burma, smått har begynt å lykkes med sin omdømmemanøver.

De mener at valget i november, opprettelsen av ny nasjonalforsamling, valget av ny president og stilskiftet fra strengt militært til mer moderate sivile antrekk for juntaens medlemmer, kun er for å tekkes det internasjonale samfunnet.

Les: Han er Burmas nye president

Ingen kutt i norsk støtte

Ytringsfrihet i Burma

Burma ligger på 174. plass på «Reportere uten grenser» sin verstingsliste over land som har innskrenket pressefrihet.

Foto: Khin Maung Win / Ap

Sjefredaktør i Democratic Voice of Burma (DVB), Aye Chan Naing, mener de internasjonale giverne må være bevisste på om det «nye» Burma egentlig er så fritt som juntaen vil ha det til.

Aye Chan Naing, redaktør i DVB

Aye Chan Naing, redaktør i Democratic Voice of Burma.

Foto: MARTIAL TREZZINI / AP

Likevel tror ikke Naing at det var derfor DVB fikk redusert sin økonomiske støtte for 2011.

– Jeg tror kuttene heller skyldes omprioriteringer og omstrukturering innad i noen av bidragsyterorganisasjonene.

Han vil ikke navngi de organisasjonene som har bestemt seg for å kutte ut den økonomiske støtten til DVB.

– Jeg vil ikke peke med fingeren og legge skylden på noen, men jeg kan si at det ikke er noen av de norske eller andre skandinaviske, sier Naing til NRK.

Sjefredaktøren mener derimot at mangel på langsiktig støtte er det største problemet for eksilradiostasjonen.

– Når man får støtte for kun ett år om gangen, så blir fremtiden veldig usikker, sier Naing.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt