NRK Meny
Normal

– Det militære tribunalet fungerer rimelig godt

Rettssaken mot Joshua French i Kongo er preget av stram disiplin. Det at den går foran en militær domstol bidrar til å gjøre den enda strengere.

Rettssaken mot Joshua French

Rettssaken mot Joshua French fortsetter fredag. French står tiltalt for å ha drept Tjostolv Moland. Dette bildet er tatt da retten ble satt på tirsdag.

Foto: Christensen, Marte / NTB scanpix

– Vi har et system som ikke er perfekt. Det militære tribunalet fungerer rimelig godt. Tidligere hadde vi bare en dommer, nå sitter det flere ved dommerbordet.

Advokat Emilie Kayembe har ført mange saker for den militære domstolen som Joshua French nå står overfor.

Til NRK sier han at flere dommere fungerer som en slags garanti for at ting går riktig for seg. Kayembe, som for øvrig ikke er i slekt med Frenchs forsvarsadvokat med samme etternavn, sier det er viktig å huske på at nordmannen står foran en militær domstol.

Det betyr at reglene for oppførsel og kravene til utholdenhet kan være strengere enn i en sivil rett.

– En viktig rett en tiltalt har retten til en forsvarer, for eksempel, sier Kayembe og fortsetter: Den retten får han beholde når han stilles for en militær rett og hvis han ikke har en advokat, velger retten en for ham. Videre får han forklare seg fritt.

Advokat Emile Kayembe

Advokat Emilie Kayembe sier reglene for oppførsel er strengere i Kongos militære domstol enn i den sivile.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Kongolesisk standard

Rettssaken mot Joshua French i Kongo er svært ulik en norsk rettssak, men foregår på helt vanlig måte etter landets egen standard, sier Mbuy Mbiye Tanayi, leder for Kongos 9.000 advokater.

Tirsdag reagerte mange på at en sliten Joshua French måtte stå skolerett i mer enn fire timer i en het rettssal og knapt nok fikk gå på toalettet.

Samme dag fikk hans norske advokat en kraftig irettesettelse og ble truet med selv å bli tiltalt da han hadde innvendinger mot tolkingen.

– Dette er helt normalt. Man må huske på at denne rettssaken foregår i en militær domstol. Her er det en stram disiplin som gjelder, noe helt annet enn dersom saken var blitt ført for en sivil domstol, sier Mbuy Mbiye Tanayi til NTB.

Han har kjennskap til rettssaken mot den dødsdømte norske fangen, men vil ikke uttale seg spesielt før en dom er falt.

LES OGSÅ:

Forholde seg rolig

Lederen for Kongos tallrike advokatforening forklarer forskjellen mellom militær og sivil domstol. I det afrikanske landet er det to parallelle rettsvesen, og fordi Joshua French og Tjostolv Moland hadde norske militære ID-kort på seg da de ble tatt i 2009, ble de dømt i en militær domstol.

Derfor sones også dommen i et militært fengsel.

I domstolen er det strengere enn i den sivile domstolen, og dommeren har flere maktmidler til rådighet.

– Det er viktig at en forholder seg rolig og gjør ting på riktig måte, ellers får man raskt påtale fra dommeren, sier Mbyie Tanayi.

Fredag vil den rettsmedisinske rapporten om Tjostolv Molands død legges fram for retten. Advokatlederen sier at han er av den oppfatning at den militære domstolen er mer objektiv og gjennomfører en grundigere prøving av bevisene enn tilfellet ofte er i sivile rettssaker.

– De militære dommerne er ofte svært nøye på hva som legges fram i retten og hvordan det gjøres, sier Mbyie Tanayi.

Vanskelig å være utlending

Han sitter i bygningen for den kongolesiske advokatforeningen midt i sentrum av hovedstaden Kinshasa. Rolig forklarer han rollen til en forsvarer i landets domstoler.

Han sier også at utenlandske fanger og kongolesiske fanger har ulike forutsetninger i Kongo, hvor praksis er at familiene til dem som soner en dom, daglig kommer med mat og andre nødvendigheter.

– Utenlandske fanger stiller svakere på flere områder, for eksempel når det gjelder å motta besøk, sier Mbyie Tanayi.

– Jeg kjenner til at det er noen ambassader som sørger for sine landsmenn i fengsel, mens andre får ingenting og er tvunget til å knytte kontakter utenfor fengselet som kan hjelpe dem.

Aktor Katenda Nkulu

Aktor Katenda Nkulu, bildet, i aksjon under rettssaken mot Joshua French. Rettssaken mot Joshua French i Kongo er svært ulik en norsk rettssak, men foregår på helt vanlig måte etter landets egen standard.

Foto: Christensen, Marte / NTB scanpix

Kan prøveløslates

Han forklarer videre at det finnes ordninger for prøveløslatelse og midlertidig løslatelse i påvente av en dom. Det siste ville innebære at French kunne ha kommet og gått fra sin egen rettssak, men under bestemte forutsetninger.

– Han må ha en fast adresse i Kongo for å kunne bli midlertidig løslatt. Har han ikke det, kan han heller ikke slippes ut av fengselet.

Normalt soner kongolesiske fanger bare 25 prosent av en fengselsstraff før de kan søke om prøveløslatelse. French er dømt til fire ganger dødsstraff av den militære straffedomstolen i Kisangani og har snart sittet i fengsel i fem år.

– Jeg vet ikke hvordan reglene for prøveløslatelse fungerer for dem som sitter med dødsstraff, sier Mbyie Tanayi.

LES OGSÅ: Kripos-vitne er bekymret

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt