– Ingen kommer til anerkjenne resultatet av folkeavstemningen på Krim

Søndag skal innbyggerne på Krim stemme over hvorvidt halvøya skal løsrive seg fra Ukraina og bli en del av Russland. Det er ventet at rundt 80 prosent vil stemme ja til russisk flagg.

– De fleste kommer til å stemme for løsrivelse fra Ukraina og selvstendighet i form av en sammenslåing med Russland, sier Jakub M. Godzimirski, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

Utenriksminister Børge Brende gjør Norges syn klart fredag kveld:

– Vi kan i likhet med andre land ikke anerkjenne resultatet fra en folkeavstemning under de rådende omstendigheter med blant annet folkerettsstridig russisk militær tilstedeværelse, sier utenriksministeren.

Han begrunner det på denne måten:

– Norge mener at folkeavstemningen på Krim, hvis den nå gjennomføres på søndag som planlagt, under de rådende omstendigheter er folkerettsstridig og uten legitimitet, sier utenriksministeren.

– Maktbruk og trusler

– Maktbruk, trusler om maktbruk og intervensjon i en annen stats indre anliggender fra en utenforstående stat bryter med folkerettens grunnleggende regler, sier Brende.

– Nesten 60 prosent av befolkningen på Krim er etniske russere. Krim-halvøya har hatt en stor symbolsk verdi for mange russiske og sovjetiske statsborgere, og mange føler en sterkere tilknytning til Russland enn Ukraina, sier Godzimirski i NUPI.

Han tror mange av de russiskspråklige på Krim frykter å bli marginalisert av de nye pro-vestlige makthaverne i hovedstaden Kiev.

• Les: Ukraina og det historiske hatet

– Stemmefusk i parlamentet

Den ukrainske Krim-halvøya kontrolleres i dag av styrker som etter alt å dømme er russiske. Dette har fått de vestlige landene til fordømme folkeavstemningen og dermed et eventuelt resultat av denne.

Norge, USA og G7-landene tidligere sagt at folkeavstemningen ikke er i tråd med ukrainsk grunnlov, som fortsatt gjelder på Krim-halvøya.

– Det vil overraske meg stort om Norge skulle anerkjenne resultatet. Man kan ikke godta resultatet av en folkeavstemning som gjennomføres i en situasjon der et annet land har store styrker med våpen posisjonert i området hvor folkeavstemningen foregår, sier Godzimirski.

- Det er også viktig å påpeke at kun 36 av 100 representanter var tilstede i parlamentet da vedtaket om folkeavstemningen ble gjort, legger han til.edag

Landets lovverk sier at det må minst være 51 representanter til stede for at regionalforsamlingen i det hele tatt skal kunne stemme. Den nye regjeringen hevder at 61 representanter var til stede, mens i realiteten var det kun 36 tilstede, viser en kartlegging utført av Aftenposten.

Landets fungerende president Olekasandr Turtsjynov har tidligere avvist overfor NRK at befolkningen på Krim vil få avgjøre sin fremtid.

– En folkeavstemning om folket på Krim vil tilhøre Ukraina eller Russland mangler legitimitet, ettersom det ikke er behandlet i parlamentet i Kiev, sier Turtsjynov til NRK.

• Les: Viktige hendingar i Ukraina-konflikten

Russlands valgmuligheter

Russlands president Vladimir Putin sier at han ikke har planer om å annektere Krim, men at befolkningen må få lov til å bestemme selv. Samtidig sier det russiske parlamentet at de kommer til å respektere utfallet av «det historiske valget», som de kaller folkeavstemmingen på Krim.

- Slik jeg ser det, kommer Russland til å gjøre en av to ting. Enten gjennomfører de en sammenslåing omgående. Da skaper de en situasjon på bakken som ikke lett lar seg endre i etterkant. Eller så sier de at de vil avvente situasjonen, og i løpet av et par år godta Krim som en del av Russland, sier Godzimirski.

USAs utenriksminister John Kerry gått hardt ut og advart Russland mot konsekvensene det vil få for forholdet mellom de to landene dersom Krim blir knyttet til Russland.

Kerry sa på fredag at han vil ha garantier fra sin russiske kollega Sergej Lavrov om at Russland ikke annekterer Krim-halvøya.

• Les: Derfor er Krim så viktig