En ferieøy er kjernen i dansk-russisk konflikt

Forholdet mellom Danmark og Russland er i ferd med å nå frysepunktet. I kjernen av konflikten står en øy. For de fleste best kjent for rundkirker, strender, klipper og lange soldager.

Men øyen har også en dramatisk historie, som nå kaster skygger inn over idyllen.

Det startet for en uke siden. 10. februar sendte det danske forsvarsdepartementet ut en pressemelding.

Forsvarsavtalen skal støpes i samme form som avtalen Norge og USA inngikk i april 2021.

Reaksjonene etter avtalen mellom USA og Norge har vært relativt milde. Men nyheten om en lik avtale mellom Danmark og USA har blitt et diplomatisk hodebry.

LES MER: Frykter amerikanske soldater i Norge ikke kan straffeforfølges

«Vurdere implikasjoner»

Tirsdag denne uken rykket den russiske ambassadøren til Danmark Vladimir V. Barbin ut i avisen Berlingske.

– Hvis Danmark tillater et slikt skritt – hvis det kommer fremmede tropper på Bornholm – så vil Russland være tvunget til å vurdere hvilke implikasjoner det vil ha for forholdet mellom Russland og Danmark, sa han til avisen.

Uttalelsen kan vanskelig tolkes som noe annet enn en trussel om sanksjoner.

Onsdag kveld spisset konflikten seg ytterligere til. Da la den russiske ambassaden i Danmark ut en twittermelding med bilde av to dokumenter fra 1946.

I meldingen går det tydelig frem at den russiske ambassaden mener dokumentene beviser at Danmark har forpliktet seg til å ikke plassere utenlandske styrker på Bornholm i 1946. De mener at avtalen fortsatt gjelder, fordi den ikke er tidsbegrenset.

Sovjetunionen og Bornholm

Men hvorfor har Danmark overhode inngått en slik avtale?

Det handler om spillet etter andre verdenskrig. For da Danmark ble fritt i mai 1945, ville ikke den tyske kommandanten på Bornholm overgi seg.

Sjøveien forbi Bornholm var en viktig rute for å evakuere for tyske soldater. I flere dager holdt tyskerne stand mot sovjetiske fly som bombet Bornholm en rekke ganger. Men til slutt ga de opp.

Fordi Bornholm, ifølge sovjetiske myndigheter, lå øst for delelinjen mellom Sovjetunionen og vestlig allierte i Tyskland, tok sovjetiske styrker kontroll over øyen. Det skulle vare til den militære situasjonen i Tyskland var avklart.

Inngikk avtale

Sovjeternes tilstedeværelse varte i et knapt år.

De siste ukene før sovjeterne trakk seg ut fra Bornholm i 1946, skrev Danmarks ambassadør i Moskva, Thomas Døssing, og Sovjetunionens utenriksminister, Vjatjeslav Molotov flere brev og notater til hverandre.

I brevene står blant annet følgende å lese:

«I det Omfang, dansk Regering for Tiden har Mulighed for med egne Styrker at besætte Bornholm (...) begynde tilbagetrækning russiske Styrker på Bornholm og afslutte Tilbagetrækningen ikke senere end i løbet af en Maaned.»

Det er dette dokumentet som russerne mener fortsatt gjelder.

«Avtalen finnes ikke»

Men den danske utenriksministeren, Jeppe Kofod (S), som er oppvokst på og vært medlem av Folketinget for Bornholm, ser ikke ut til å miste nattesøvnen av russernes agitasjon.

– Det er verken første eller siste gang det kommer feilaktige påstander om eksistensen av en slik avtale. Det gjør det ikke mer riktig, og det vil jeg bare si, helt rolig. En slik avtale finnes ikke, sier Kofod og legger til:

– Det er alene Danmark som avgjør hva som skal foregå på dansk jord. Slik er det nå. Slik er det også i fremtiden, sier han.

Flere politikere som sitter i Folketinget har også uttalt seg om saken til ulike danske medier. Blant annet utenrikspolitisk talsperson for Det Konservative Folkeparti, Marcus Knuth.

– Der er intet hjørne av Danmark, hvor Russland har noen form for særrett, slo han fast overfor Berlingske.

400 km til Russland

Men hvorfor er denne øyen i Østersjøen så fryktelig viktig? Det handler selvsagt om strategisk plassering.

– Bornholm ligger meget tett på Kaliningrad. Hvis man forestiller seg at Danmark og USA installerer militært utstyr på Bornholm, så vil de være mindre enn 400 km fra Russland – noe russerne ikke kan godta, sier Niels Bo Poulsen, instituttsjef ved Forsvarsakademiet, til Ekstra Bladet.

Poulsen legger til at han ikke synes det vil være en god idé å plassere amerikanske tropper på Bornholm:

– Konsekvensen kan være mer truende adferd fra Russland. Det kan innebære økt militær aktivitet, som for eksempel flere overflyvninger og seilinger nært de danske grensene, sier han.

Men først er spørsmålet om dokumentene, eller notatene, har noe som helst juridisk betydning i dag.

Så langt tyder alt på at svaret er et rungende «nei». I hvert fall fra dansk side.