Den omstridte forsvarsavtalen tilrettelegger for amerikansk militær aktivitet i Norge. Den åpner for at amerikanerne kan sette opp infrastruktur for egen regning, og ha rett til å bruke denne på norsk jord.
Da loven ble kjent i april, erklærte blant annet Russland at avtalen bryter med norsk militærbasepolitikk. Det dreier seg om å ikke åpne for permanente baser for fremmede styrker på norsk område.
Rødt mener avtalen gjør oss mer utsatt for angrep enn det vi ville vært i utgangspunktet, og kan føre til nye utfordringer.
– Avtalen gir amerikanerne historisk militært fotfeste i Norge. Vi frasier oss retten til å rettsforfølge amerikanerne, dersom de begår forbrytelser på fritiden mot norske borgere, sier leder i Rødt Bjørnar Moxnes.
Vil ha bedre flykapasitet
Avtalen oppgir at USA har straffansvar overfor soldatene sine.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) mener loven innebærer at man kan straffeforfølge amerikanske soldater, dersom de begår forbrytelser på norsk jord.
– Vi vil kunne kalle tilbake, dersom det er alvorlig. Dersom de har soldaten i varetekt i USA, så forplikter de seg til å bringe personen tilbake til Norge for rettsforfølging, sier forsvarsministeren.
Ifølge forsvarsministereren går planen ut på å investere i kapasitet for jagerfly på Rygge.
På Sola har man lyst til å investere for tankfly for å supplere kapasiteten på Rygge. I tillegg kommer Evenes i Nordland og Ramsund orlogsstasjon i Troms og Finnmark.
Behøver Stortingets flertall
Regjeringen avviser at forsvarsavtalen bryter med norsk basepolitikk. Avtalen må godkjennes av Stortinget før den trer i kraft.
– Det dem kan gjøre på norsk jord, er det de får lov til i konsultasjoner med norske myndigheter, sier forsvarsministeren.
Avtalen skal sørge for at amerikanerne kommer raskere til unnsetning dersom situasjonen skulle tilspisse seg i Norge, ifølge regjeringen.
– Ingen av tingene er vedtatt. For at det skal skje, må det opp til behandling i USA og så må Norge si ja, sier Bakke-Jensen.
USAs utenriksminister Antony Blinken har sagt at forsvarsavtalen som er inngått med Norge, vil styrke sikkerhetssamarbeidet mellom landene.
– Norge tjener mye på denne avtalen fordi vi ikke selv har et stort nok forsvar til å kunne forsvare oss, selv dersom det skulle bli et russisk press, sier forskningsleder ved Forsvarets høyskole Tormod Heier.
Avtalen blir lagt fram for Stortinget i to runder, en såkalt samtykkeproposisjon og en lovproposisjon. Disse skal etter planen legges fram for Stortinget høsten 2021.