Flere enn 60.000 mennesker deltok onsdag i den hittil største protestmarsjen gjennom hovedstaden Atens gater til nasjonalforsamlingen. Også andre steder i
Hellas ble det holdt demonstrasjoner, men disse hadde mindre omfang.
Mesteparten av landet sto stille under generalstreiken, som var satt i verk av de to faglige hovedorganisasjonene GSEE i privat og ADEDY i offentlig sektor. Disse organisasjonene representerer til sammen rundt 2,5 millioner grekere.
«Ranere»
– Ranere, ranere, ropte demonstrantene i Aten med adresse til politikerne.
– Vi kjemper for kollektive lønnsavtaler, for at tiltak mot arbeidsledighet endelig skal gjennomføres og for å sikre våre demokratiske rettigheter og vår arbeidsrett, het det i en uttalelse fra GSEE.
– Hellas er svært nær en sosial eksplosjon, sa ADEDYs generalsekretær Ilias Iliopoulos til nyhetsbyrået Reuters.
Han betegnet onsdagens generalstreik som «et nytt forsøk på å bli kvitt redningspakkene og de personene som utnytter folkets problemer».
De siste seks årene har Hellas vært i resesjon, og grekerne har derfor vært avhengige av internasjonale redningspakker for å unngå konkurs. Siden 2010 har EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) forpliktet seg til å gi nesten 1.780 milliarder kroner i lån til Hellas.
- LES MER:
Forsinkelser
Lærere og ansatte ved de greske statsbanene var blant de mange som la ned arbeidet onsdag. Det ble også meldt om forsinkelser i flytrafikken, først og fremst på innenriksrutene, og i skipstrafikken langs kysten.
Den åtte måneder gamle greske koalisjonsregjeringen hevder det ikke er noe alternativ til harde budsjettkutt, som kreves av landets kreditorer i bytte mot sårt trengte lån. Den har to ganger tidligere i år brukt kriselover til å tvinge streikende tilbake på jobb.
Men langt fra alle grekere har en jobb å gå til. I løpet av årene med økonomisk krise er arbeidsledigheten i Hellas tredoblet til 27 prosent av arbeidsstyrken, og over 60 prosent av ungdommen er uten arbeid.