– «Jernladyen» rettet på spørsmål hun ikke likte

Ole Kristen Harborg var NRKs London-korrespondent fra 1979 til 1983. Han intervjuet «Jernladyen» flere ganger, og reagerer med sorg på budskapet om at den tidligere britiske statsministeren mandag gikk bort.

– Det var en stor opplevelse å intervjue henne. Man merket godt at hun var et menneske som visste hva hun ville, som stod for noe. Man merket at hun hadde autoritet, sier Harborg.

Han forteller at den tidligere statsministeren som regel svarte klart og tydelig på spørsmål.

– Men hvis det var noe hun ikke var fornøyd med, sa hun heller at spørsmålene var feil stilt, og rettet på spørsmålene, sier Harborg og legge til:

– På mange måter var det omtrent som å intervjue Kåre Willoch, sier Harborg smilende i Dagsnytt 18, der Willoch var en av de andre gjestene.

• Les også: Willoch: – Hun ordnet opp

Artikkelen fortsetter.

Fikk eksklusivt intervju

Harborg intervjuet blant annet Thatcher etter Falklandskrigen. Thatcher hadde da bestemt at hun bare ville intervjues av Harborg, som reporter for en samproduksjon for skandinavisk kringkasting.

– Hvorfor hun gjorde det, aner jeg ikke. Men hun hadde egentlig «lett match» da, for da var hun veldig, veldig høyt oppe på grunn av resultatet med Falklandskrigen. Hun skåret jo stort på det, sier Harborg.

Thatchers avgjørelse om å gå til krig mot Argentina om øygruppa i Sør-Atlanteren i 1982 førte til at 258 briter og 649 argentingere ble drept. Argentina overgav seg etter drøyt tre måneder, noe som bidro til Thatchers popularitet på hjemmebane.

Brattberg mener Thatchers bakgrunn, som datter av en kolonialhandler i den lille byen Grantham, er med på å forlare hvorfor hun senere ble kjent som «Jernladyen».

– Hun bodde i annen etasje over hjørnesjappa, som faren drev. Jeg tror hun må være den eneste konservative lederen som er vokst opp med utedo, sier Harborg.

• Les også: Minnet om Margaret Thatcher

– Ute etter å provosere

Øyvind Bratberg er Storbritannia-ekspert og postdoktor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han forteller om en politisk leder som også var omstridt i sin samtid.

– I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig å trekke et skille mellom målrettethet og dømmekraft. Thatcher var alltid målrettet, men det var ikke alltid dømmekraften var like god, i alle fall ikke fra et skandinavisk perspektiv, sier Bratberg.

Han forklarer at man i Skandinavia er vant til at lederskap forutsetter kompromisser og enighet.

– Det kan man ikke si var en oppskrift som Margaret Thatcher fulgte.

Han forklarer at overtok statsministerstolen på et tidspunkt der det hersket mye uenighet og urolighet.

– Jeg vil si at hun på mange måter gikk aktivt inn for å konfrontere, snarere enn å skape koalisjoner som kunne vare, sier Bratberg.

• Les også: «Jernladyen» er borte

Artikkelen fortsetter.

– Feires nok av enkelte

En av sakene Thatcher ble mest kjent for var den harde kampen mot britiske fagforeninger i forbindelse med gruvestreiken i 1984 og 1985.

I forbindelse med Thatchers død uttalte også generalsekretær David Hopper i gruvearbeiderforbundet Durham Miners' Association følgende tidligere mandag.

– Denne nyheten kunne ikke kommet tidlig nok for vårt forbund, og jeg er glad for at jeg har overlevd henne, sier Hopper, som fyller 70 år mandag.

– I Yorkshire feires det nok av enkelte i dag, så usmakelig det enn måtte høres ut, sier Bratberg.

• Les også: Margaret Thatcher er død