40 år siden 900 mennesker drakk gift i Jonestown

Han var en 21 år gammel mann fra delstaten Indiana som var stolt over det de hadde fått til ute i jungelen i Guyana, i Sør-Amerika.

De var flere enn 900 personer som levde i skogen. Der hadde de skole, et legekontor og en middagspaviljong. De dyrket grønnsaker og bodde i små hytter, forteller Mike Touchette.

– I løpet av fire år hadde vi bygd et samfunn utav ingenting. Tiden i Jonestown før Jim kom var den beste i livet mitt, sier han til nyhetsbyrået Ap.

Men den 18. november 1978 var det slutt. Da tok over 900 medlemmer av sekten livet sitt.

Fant familie i sekten

Jordan Vilchez´ foreldre var skilt. Hun ble i «Folkets tempel» som 16-åring sammen med den 23 år gamle søsteren sin.

– De ble min familie, sier hun.

Istedenfor å gjøre skolen ferdig, flyttet hun til San Francisco da sekten holdt til der. Hun ble etter hvert medlem av en planleggingskommisjon.

– Møtene var en merkelig blanding av kirkesaker, sexprat og endeløs beundring av Jim Jones, sier hun.

Da amerikansk presse begynte å skrive om dem og hvordan sekten misbrukte og straffet medlemmer fysisk, ble hun sendt til Guyana og Jonestown.

Der likte hun seg ikke. Hun likte ikke å jobbe med å dyrke grønnsaker. Hun likte heller ikke de lange nettene der de måtte sitte oppe, bevæpnet med macheter, for å forsvare seg mot fiender som aldri kom.

Hun ble sendt videre til hovedstaden Georgetown og fikk jobben med å samle inn penger. Der var hun den 18. november 1978.

– Vi vendte det blinde øyet til

– Det var så mye som var bra og enestående at man vendte det blinde øyet til det som var galt, sier Stephan Gandhi Jones. Han er sønn av den karismatiske pastoren som ledet det hele.

Pastor Jim Jones mente selv han var den gjenfødte Lenin, Jesus og Buddha.

Sønnen forteller at de overså farens narkotikamisbruk og hans seksuelle krumspring.

I ungdomsårene jobbet Stephan med å bygge opp Jonestown. Han bygget en basketballbane og startet et lag. I dagene før selvmordet var de på turné med basketlaget.

Flere enn 300 av dem som døde i Jonestown var barn.

Stephan Gandhi Jones sier han i årevis har strevd med mareritt, sorg og skam. Han har drevet selvmedisinering med rusmidler og voldsom hard trening.

Barna fikk juling, de voksne bokset

Jim Jones Jr. ble adoptert av pastoren i Indiana i 1960. Da ble han en av «regnbuefamilien» med barn av hvite, koreansk-amerikanere og indianske amerikanere.

Den som brøt reglene fikk stryk. Barna fikk ris, for de voksne ble det arrangert boksekamper.

– Målet helliget midlene. Vi forsøkte å bygge en ny verden. En progressiv sosialistisk organisasjon, sier han.

Da sekten flyttet til Guyana fikk han en plass på basketlaget. Han var i hovedstaden for 40 år siden da han fikk beskjed om å snakke med faren over radio. Faren fortalte ham at de alle skulle dø i et «revolusjonært selvmord».

– Jeg argumenterte med ham og sa at det måtte finnes en annen løsning.

Men Jim Jr. mistet 15 slektninger, blant andre sin gravide kone.

I dag er han gift på nytt. Han har konvertert og er katolikk, men har aldri glemt Jonestown. Navnet hans er blant annet en evig påminnelse om faren.

– Som alle andre døde han der. Og jeg sier ikke at han ikke har skylden, sier Jim Jones Jr som i dag har en ledende rolle i markeringen av 40-årsdagen for masseselvdrapet.

Besøkende ble drept

Kongressmannen Leo Ryan fra California kom til Jonestown og Guyana i november 1978 for å undersøke påstander om overgrep og misbruk i sekten. Han kom til landsbyen sammen med journalister og slektninger som var på jakt etter familiemedlemmer.

De fikk en omvisning på området og fikk møte fornøyde beboere som fortalte om hvor godt de hadde det.

– I motsetning til hva vi hadde fått høre tidligere, så vi ingen som sultet. Alle så friske ut, sier Charles Krause som var med som reporter for Washington Post til BBC.

Men de fikk også henvendelser fra flere som spurte om å få bli med dem tilbake til USA.

Da de etter besøket skulle forlate Guyana kom noen av sektens folk kjørende på en traktor ut på flystripa der de reisende var i ferd med å gå om bord i et fly. Fra traktoren ble det løsnet skudd.

Leo Ryan ble drept sammen med Patricia Parks som hadde forlatt sekten. Også to fotografer og en journalist ble drept.

Døden

Tilbake i landsbyen ga pastor Jim Jones sine tilhengere ordre om å drikke gift. Han fortalte dem at kongressmannen var en CIA-agent, og at amerikanske soldater nå var i ferd med å forberede et angrep.

I tiden før hadde medlemmenes lojalitet flere ganger blitt testen, og falske masseselvmord var blitt arrangert.

Et 45 minutter langt opptak er senere funnet hvor man kan høre Jones si at dette ikke er et selvmord, men en revolusjonær handling.

– Forlat livet med verdighet, ikke med tårer og redsel. Stopp hysteriaen, sier Jones.

Denne gangen var det cyanid i drikken de fikk. De som nektet ble skutt.

– De fryktet represalier. Jim Jones hadde løyet for dem hver eneste dag, han fôret dem med paranoia. De hadde ingen vei tilbake, sier det tidligere sektmedlemmet Laura Johnston Kohl til BBC. Også hun var i hovedstaden Georgetown den fatale dagen.

Jones selv døde av en kule til hodet. Myndighetene var ikke sikre på om det var han selv som hadde skutt.

Hvordan kunne det skje?

– I mange år har man spurt seg hvordan folk kunne gjøre dette, sier Asbjørn Dyrendal, religionshistoriker ved NTNU i radioprogrammet Ekko i NRK.

Han forteller at denne tragedien er bakgrunnen for at man fikk en egen retning innen religionssosiologi som studerer nyreligiøse bevegelser.

I Jonestown var folk lenge blitt forberedt på at noe slikt kunne skje, som når det ble arrangert felles prøve-selvmord der folk ble gitt drikke som de ble fortalt inneholdt gift.

– De var blitt forberedt på at myndighetene ville komme å ta dem, med et skremselsbilde av en annen verden. Dette var en siste revolusjonær protest, en meningsfull handling for å unnslippe de lidelser amerikanske myndigheter ville utsette dem for, sier Dyrendal.

Han sier det finnes flere eksempler på slike kollektive massedrap.

– De gjør det ikke bare for seg selv, de gjør det også for å stille opp for fellesskapets idealer. Og de gjør det fordi lederskikkelsen deres er truet, og fordi de tror at de ikke kan klare seg uten ham.

Dyrendal sier man etter Jonestown ble mer oppmerksom på slike sekter.