NRK Meny
Normal

Stanser gullutvinning

Regjeringen i Guyana vil stanse avskogingen ved å si nei til gullgraving i det mineralrike landet.

Regnskog

Guyana vil stanse avskogingen ved å si nei til gullgravere. Regnskogfondet applauderer vedtaket.

Foto: Scanpix/AFP

Det sør-amerikanske landet Guyana tar nå grep for å stanse avskogingen, som har holdt seg stabilt lav siden 2010.

Som et ledd i å bevare regnskogen i landet, har myndighetene bestemt seg for å stanse gull og diamantutvinning i elvene.

Departementet som har ansvar for naturressursforvaltning og miljøspørsmål kom med en uttalelse for en uke siden om at de vil slutte å utstede nye tillatelser til å utvinne gull og edelstener inntil videre.

Vil rådføre seg med urfolk

Bakgrunnen for vedtaket er at regjeringen er bekymret for miljøødeleggelser og forurensning, skriver det internasjonale nyhetsbyrået AFP.

Myndighetene i Guyana sier at de nå i første omgang vil rådføre seg med urfolk, som er avhengige av elvene for rent drikkevann og fiske, og med andre mennesker som lever i nærheten av elvene før de bestemmer seg for hvordan de vil gå videre med vedtaket.

– Vi har lenge etterspurt tiltak for å stanse gullgravernes ødeleggelse av regnskogen i Guyana. Det er en positiv overraskelse at den regjeringen i Guyana våger å gi klar beskjed til gruvebransjen om at raseringen av naturen må ta slutt, sier rådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet.

Gullgraving og gruvedrift er den største trusselen mot regnskogen i Guyana. I fjor sto gruvenæringen for 94 % av landets avskoging, ifølge en rapport laget av Guyana Forestry Commission (GFC).

Avskogingen i Guyana har holdt seg stabilt lav fra 2010 til 2011, med en årlig avskogingsrate på 0,053 prosent. I perioden oktober 2010 til desember 2011 forsvant 98 km2 skog og ytterligere 55 km2 ble delvis ødelagt, ifølge rapporten.

Truer urfolk

Vemund Olsen

Internasjonal rådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet.

Foto: Regnskogfondet

Guyana er et indiansk ord som betyr «vannets land», men i dette landet har gruveindustrien de siste tiårene gjort stor skade på vannene.

Det er blant annet store skader på elvebreddene og mye erosjon i elveløpene, forårsaket av bruk av digre slamsugere som lager dype kratre i jorda og får elvebreddene til å rase ut.

Tunge giftstoffer som kvikksølv og andre kjemikalier som brukes i produksjonen, dreper fisken og forurenser drikkevannskildene til urfolk som bor langs elven.

– Det er helt klart at dette har skapt problemer for landets urfolk og gruveindustrien er en klar trussel mot urfolk og deres levesett, sier Vemund Olsen i Regnskogfondet.

Utenlandske gruveselskaper har siden slutten av 1980-tallet bedrevet storskala industriell mineralutvinning i Guyana. I 1995 var det en stor lekkasje fra Omai-gruven, som førte til at tre milliarder liter vann med giftige stoffer som Cyanid, strømmet inn i elven og drepte alt fiskeliv i vannet, ifølge nettavisa Earth Times.

Kraftige protester

Gull er blitt landets viktigste eksportvare, med inntekter på over en milliard dollar. Skyhøye gullpriser har skutt fart i utvinningen og industrien sysselsetter tusenvis av mennesker.

Det er store protester fra gullindustrien som naturlig nok ikke synes noe særlig om den nye regjeringens vedtak.

– Tiden vil vise om regjeringen i Guyana klarer å holde stand eller om de må gå tilbake på vedtaket sitt. Det er en stor utfordring for landet å både regulere gullindustrien uten å ødelegge miljøet og samtidig å tilby arbeid til innbyggerne, sier Vemund Olsen.

Presser på for urfolksrettigheter

I 2009 inngikk Norge og Guyana en avtale om at landet får penger for å bevare regnskogen. Norge har bevilget 1,5 milliarder kroner til Guyana frem til 2015.

På grunn av fare for korrupsjon overføres ikke bistandspengene direkte til Guyanas regjering, men via et fond bestående av Verdensbanken og Guyana REDD+ Investment Fund (GRIF).

Regnskogfondet mener at Norge nå må støtte Guyanas vedtak om å si nei til nye gullgravetillatelser, og at norske politikere også må bruke sin påvirkningskraft for å bedre situasjonen for landets urfolk.

Det er spesielt viktig at urfolk i regnskogen blir involvert i utviklingen og gjennomføringen av landets strategi for å bevare regnskogen.

– 90 prosent av de som bor i regnskogsområdene er urfolk. Det er takket være de at regnskogen fortsatt står og at det har vært så lav avskoging i landet. De bør være hovedaktører i vurderingen av hvordan bruke regnskogmidlene fra Norge, sier Regnskogfondets internasjonale rådgiver Vemund Olsen til NRK.

Regnskogfondet samarbeider og støtter arbeidet til Guyanas største urfolksorganisasjon, Amerindian Peoples Association, for å spre informasjon til urfolk og styrke deres mulighet til å påvirke skogpolitikken i landet.

Gullsmugling

Men gruvearbeidere fra både Canada og nabolandet Brasil fortsetter å strømme inn til det sør-amerikanske landet for å utvinne gull.

Ifølge offisielle tall med mer enn ti tonn med gull fortollet i fjor, men myndighetene i Guyana frykter at det bare er en del av det totale gulluttaket. Regjeringen tror at titalls tonn med gull blir smuglet inn i nabolandene, der skattene er lavere.

– Det er utstrakt ulovlig gullgraving der aktører fra andre land tar seg til rette på urfolks territorium. Landets myndigheter har hatt liten kontroll på dette, sier internasjonal rådgiver Vemund Olsen i Regnskogfondet.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.