25 år siden massakren i Srebrenica

Taiba Muminovic ble født da Srebrenica falt og flere tusen menn og gutter ble drept. Faren hennes og flere mannlige slektninger mistet livet. I dag markerer Srebrenica at det er 25 år siden folkemordet.

Taiba Muminovic

Taiba Muminovic vokste opp i en barneby etter at også moren hennes døde.

Foto: BHRT

– Jeg ble født på en sementfabrikk i Srebrenica natten mellom 11. og 12. juli. Jeg vokste opp i en barneby i Sarajevo, sier Taiba Muminovic.

Hun er en av flere unge som bosnisk TV har intervjuet i forbindelse med markeringen av at det er 25 år siden massakren i Srebrenica.

Muminovic forteller at hun mistet faren sin og mange mannlige slektninger i de dramatiske og blodige dagene.

– Moren min døde i 2004. Året etter ble levningene av faren min funnet og han fikk en begravelse det året.

Finner fremdeles ofre

I dag skal ni nye begraves etter drapene som skjedde for så mange år siden. Levninger blir fortsatt funnet og identifisert, og hvert år 11. juli, datoen da massakren startet i 1995, møtes slektninger for å holde begravelse for dem som sist ble identifisert.

En kvinne står ved de ni kistene som begraves 25 år etter massakren.

En kvinne står ved de ni kistene som begraves 25 år etter massakren.

Foto: Kemal Softic / AP

Srebrenica er en liten by, øst i Bosnia. Den er omgitt av grønne åskammer. Før krigen var det en industriby med rundt 7000 innbyggere. Både bosniske muslimer og etniske serbere bodde der.

Da bosnisk-serbiske tropper tok kontroll over den østlige delen av landet strømmet flere tusen muslimske bosniere, bosnjaker, inn i Srebrenica. Byen ble omringet.

Flyktet til FNs sikre sone

Fredsstyrker fra FN var stasjonert i byen og hadde erklært den for «en sikker sone». Men i 1995 startet en bosnisk-serbisk offensiv, ledet an av Ratko Mladic.

Titusenvis flyktet til leiren til FN-styrkene i utkanten av byen, der rundt 500 nederlandske soldater skulle beskytte dem. Styrkene og om lag 5000 flyktninger, brorparten av dem kvinner og barn, forskanset seg inne i FN-basen, mens tusenvis av andre samlet seg utenfor.

Flyktningene ble etter hvert kastet ut og havnet i hendene på bosnisk-serbiske styrker, som begynte å busse dem ut av byen, og skilte gutter og menn fra kvinner.

Verste massakre siden andre verdenskrig

Mellom 11. og 19. juli ble de muslimske guttene og mennene systematisk slaktet ned av de bosnisk-serbiske styrkene under Mladics kommando, og levningene ble dumpet i massegraver.

Hundrevis av menn som forsøkte å flykte inn i nærliggende skogsområder, ble samlet inn og skutt. Mesteparten av massegravene ble senere gravd opp med bulldosere, og levningene ble gjemt for å skjule omfanget av forbrytelsen.

Utenfor Srebrenica er det minnesmerke for ofrene for massakren.

Utenfor Srebrenica er det minnesmerke for ofrene for massakren.

Foto: Kemal Softic / AP

Massakren er regnet som den verste krigsforbrytelsen i Europa etter andre verdenskrig, og både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at Srebrenica-massakren var et folkemord.

Byttet klær for å gå på skolen

Dzenana Salihovic var en måned gammel da Screbrenica ble angrepet. Familien rømte fra byen og faren hennes søkte tilflukt i skogen.

– Han klarte seg ikke. Så vidt vi vet ble han drept i Kravica. Jeg vet ingen ting om han. Jeg vet ikke hvordan han snakket, hvordan klemmene hans var. Kanskje det hadde vært lettere for meg hvis jeg hadde husket noe om han. Da jeg var liten drømte jeg om at han skulle dukke opp igjen. At han hadde gjemt seg et sted og at han nå hadde funnet oss.

Dzenana Salihovic

Dzenana Salihovic mistet faren sin i Srebrenica.

Foto: BHRT

Levningene til faren ble funnet i 2006 og han ble begravd det samme året.

Salihovic forteller at hun vokste opp sammen med moren og tre søstre. De hadde lite å rutte med.

– Når den eldste søsteren min kom hjem fra skolen tok hun av seg klærne og ga dem videre til nestemann. Så kunne hun gå på skolen på «skift nummer to». Det var først senere at jeg forsto hvorfor det måtte være slik, sier hun.

Benektet av mange

Det internasjonale samfunnet har blitt beskyldt for å ikke ha gjort nok for Srebrenica-ofrene, spesielt ved å ikke ha beordret luftangrep mot styrkene i byen. I en rapport i 2000 la daværende FN-generalsekretær Kofi Annan skylden på hele det internasjonale samfunnet for å ikke ha beskyttet Srebrenica.

Se kart over Balkan før og etter oppløsningen av Jugoslavia:

Laster innhold, vennligst vent..

Massakren i Srebrenica er den eneste i konflikten som blir omtalt som folkemord. For mange serbere er dette fremdeles uakseptabelt, skriver nyhetsbyrået AFP.

Serbias president Aleksandar Vucic har omtalt det som skjedde som «noe vi ikke bør og ikke kan være stolte av», men han har ikke offentlig omtalt drapene som folkemord.

I dag lever fremdeles bosniske muslimer og serbere side om side i Srebrenica. Byens serbiske ordfører Mladen Grujicic har hevdet at det hver eneste dag dukker opp beviser som tilbakeviser dagens oppfatning av hva som skjedde.

Statsminister Erna Solberg minnes de over 8000 som ble drept i Srebrenica for 25 år siden i en videomelding på Twitter.

Laster Twitter-innhold

SISTE NYTT

Siste nytt