«Mayday, mayday, Estonia, please!»
Bilfergen var på vei fra Tallinn mot Stockholm da nødanropet kom inn ved 01-tiden den 28. september 1994. Skipet hadde fått kraftig slagside, og vannet strømmet inn på bildekket. I løpet av en halvtime sank fergen.
Tidlig begynte ryktene å gå om at det hadde vært
, men det ble senere avvst.Myndigheter, rederier og tilsynsansvarlige var raskt ute med løfter om at årsakene til ulykken skulle finnes og at de ansvarlige ville bli stilt for retten. I tillegg skulle skipet heves, slik at ofrene for tragedien kunne bli gjenforent med sine nærmeste og bli begravet på land.
Ingen stilt for retten
Den svenske regjeringen gikk senere bort fra løftene om å heve skipet og hente ut de omkomne. Ingen ansvarlige ble heller stilt for retten etter det som skjedde.
Senere foreslo regjeringen at vraket skulle tildekkes. Men etter hvert ble det klart at heller ikke det var mulig.
Kritikken fra de pårørende var svært hard de første årene etter katastrofen. De raske løftene ble ikke fulgt opp. Spørsmål ble stilt om havarikommisjonen ble påvirket politisk. Kunne mer ha blitt gjort? Kunne flere vært reddet?
Den internasjonale havarikommisjonen rettet da også en viss kritikk mot besetningen for at ikke farten ble satt ned da signalene kom om at noe kunne være galt.
Havarikommisjonen ble selv gjenstand for kritikk da ulykken ble gransket igjen nesten ti år senere. En estisk ekspertutredning ga i krasse ordelag uttrykk for at granskerne ikke hadde gitt gode nok svar.
Skjerpet reglene
Den direkte årsaken til forliset var svikt i låsene og festene på baugporten, ifølge granskingen fra 1998. Da baugporten brakk løs, ble rampen inn til bildekket dratt med, og vannet strømmet inn.
Svært raskt fikk fartøyet 30–40 graders slagside. Det gjorde det nærmest umulig å bevege seg om bord i skipet, og dører og korridorer ble dødsfeller.
Ulykken avdekket et enormt antall feil i rutinene for redning av mennesker under og etter havari av en stor passasjerferge.
Bare 92 døde ble funnet
Det førte til en kraftig innskjerping av regelverk angående passasjerlister, nødutganger, redningsutstyr og begrensning av åpne flater på bildekk. Det ble dessuten innført krav om et ekstra vanntett skott på ferger som skal hindre vann i å strømme inn i skipet, selv om baugporten skulle bli skadd.
Ulykken krevde 852 menneskeliv, de fleste av ofrene var svenske. Bare 92 av de omkomne ble funnet. 137 personer ble reddet.
Det er reist minnesmerker over de omkomne både i Stockholm og i Estlands hovedstad Tallinn. 20 år etter katastrofen, vil familier, venner og storsamfunnet minnes sine kjære.