Både svenske, estiske og finske myndigheter advarer mot dykkingen på grunn av en internasjonal avtale om gravfred rundt "Estonia". Over 850 mennesker omkom da "Estonia" sank i september 1994.
De amerikanske dykkerne vil undersøke vraket for å finne ut hvorfor "Estonia" sank. Dykkeren kan ikke stanses fordi vraket ligger i internasjonalt farvann.
Da overtalelsesforsøket var avvist gikk Bemis ut på dekket,
hevet tommelen og sa "no problem". Kystvakten må nøye seg med å overvåke aktiviteten og rapportere eventuelle krenkelser av gravfreden. Statsminister Goran Persson kommenterte tirsdag kort den planlagte dykkingen til Estonia.
-Jeg mener det er en krenkelse av gravfreden, og det plager meg å se, sa han. Dykkerekspedisjonens leder har med seg profesjonelle dykkere og sjøfolk om bord i fartøyet One Eagle. Representanter fra kystvakten snakket med Bemis og mannskapet i tre kvarter om bord i One Eagle tirsdag, uten å vinne gehør for at vraket er en fredet gravplass.
Estonia ligger i internasjonalt farvann, og verken finner
eller svensker kan gripe inn mot den utenlandske ekspedisjonen. Det amerikanske fartøyet har 32 personer om bord.
Ingen er statsborger i land som har undertegnet avtalen om gravfred for ofrene fra Estonia.
Bemis har med seg en tysk filmfotograf, Jutta Rabe, om bord. Hun skal filme inne i vraket og planlegger en dokumentar om forliset. Selv om Bemis' ekspedisjon er kontroversiell, har den også en viss tilslutning blant overlevende og etterlatte etter forliset som skjedde natten 29. september 1994. Mange har ikke tillit til konklusjonen i havarikommisjonens rapport. Helt siden katastrofen inntraff har de svenske pårørende følt seg oversett og sviktet av egne myndigheter. Som en konsekvens har mange mistet tillit til myndighetene og tviler på at sannheten om forliset er fortalt. En av de store tabbene svenske myndigheter gjorde, var først å love at vraket skulle heves og de døde hentes ut, for så å ombestemme seg. Hvorfor kunne ikke Estonia heves? Ferja ligger på ikke særlig dypt vann, 55 meter på det grunneste og 80 på det dypeste. Over halve vraket vil stikke over havflaten hvis man reiste Estonia 90 grader på akterenden. Alt i alt har det skapt grobunn for spekulasjoner om at noe holdes skjult. Planen om å bygge vraket inn i en sementsarkofag pekte i samme retning.
Sabotasje?
En konstruksjonsfeil i baugvisiret, underdimensjonerte låser, var hovedgrunnen til at Estonias baugvisir ble revet av i uværet i Østersjøen, konkluderer havarikommisjonen. Men siden har en påstand om at forliset skyldtes sabotasje, vokst seg sterkere. Tre bomber var festet på Estonias baugvisir og detonerte. Det er denne mulige forklaringen Bemis og hans mannskap vil undersøke når de dykker ned til vraket. Fins det spor av sabotasje, hull i skroget forårsaket av en eller flere bomber? Sabotasjeteorien var opprinnelig estisk. Estiske journalister som dekket katastrofen tok sabotasjeteorien svært seriøst, og det var russiske etterretningsagenter som hadde plassert eksplosivene for å hindre smugling av militærhemmeligheter eller atomhemmeligheter ut med Estonia. Etter hvert har bombeteorien fått kraftigere gjennomslag, ikke minst i Tyskland der Meyer-verftet kjemper en utrettelig kamp for å renvaske seg fra skylden som havarikommisjonen plasserer på baugvisirkonstruksjonen. Meyer-verftets direktør Werner Hummel uttalte til svensk TV i helgen at han gir sin fulle støtte til Bemis' ekspedisjon, men avviste at verftet støtter ekspedisjonen økonomisk. (NTB-TT-FNB)
Lyd og video