- Kan være starten på Kadyrovs fall

Det tror NUPI-forsker og Tsjetsjenia-ekspert Julie Wilhelmsen.

– Russlands president Dmitrij Medvedev har i klartekst sagt at Nord-Kaukasus er Russlands største utfordring. Når Kadyrov nå kanskje ikke har så god kontroll over opprørene som han ønsker å gi utrykk for kan dette være starten på hans fall, men samtidig er Russland veldig avhengig av ham, sier Wilhelmsen.

• Les: Det russiske problemet Tsjetsjenia

Mente terrorfaren var over

I morgentimene i dag stormet en selvmordsbomber og tre geværmenn et regjeringsbygg i den tsjetsjenske hovedstaden Groznyj og tok med seg fire sikkerhetsvakter i døden.

Selvmordsbomberen skal ha detonert bombebeltet sitt like utenfor nasjonalforsamlingen, mens de to geværmennene begynte å skyte mot vaktene rundt bygningen.

Den russisk-støttede presidenten i landet har i lang tid holdt kontroll over landet ved hjelp av gjentatte menneskerettighetsbrudd, trusler og vold. Han har også argumentert overfor makthaverne i Kreml at krigen mot terror er i ferd med å vinnes, noe som nå kan slå tilbake på ham selv.

– Kadyrov la selv frem forslaget om at anti-terrorkampanjen er over overfor russiske myndigheter og at de russiske styrker nå kan trekke seg ut av landet. Det at volden nå øker er dermed ikke i Kadyrovs interesser, som ønsker å ha Tsjetsjenia for seg selv uten så mye innblanding fra russerne, forteller Wilhelmsen, som understreker at det kan tale til Kadyrovs fordel at det er snakk om en relativ liten gruppe opprører.

Kadyrov har sin egen hær og sitt eget fengsel, og har slått nådeløst ned på all opposisjon. Han har mottatt store tilskudd fra Moskva, som har sett muligheten til å bli kvitt et vanskelig problem, men nå kan det være slutt.

– Mer makt til Kreml

– Det som kan skje nå, og som vi har sett antydninger til tidligere, er at makten i større grad tilbakeføres til Kreml, og at Russland sender flere styrker til området. For i Kreml begynner man nok å bli usikre på Kadyrov, og de har blant annet innsatt en russisk guvernør i området som er over Kadyrov, sier Wilhelmsen og får støtte av NRKs utenriks kommentator Morten Jentoft.

– Dette viser at, og det har nok vært det viktigste, at det fremdeles ikke er slutt på konflikten i Tsjetsjenia. Opprørene har fortsatt kraft nok til å gjennomføre en aksjon sentralt i Groznyj. Samtidig viser de at de ikke er reel utfordrer til maktet i Tsjetsjenia, som på midten av 90-taller da tsjetsjenske opprørere i realiteten hadde makten i landet, sier Jentoft, som tror kampen mot terror vil bli trappet opp i området.

– Reaksjonen vil bli at kampen mot terror fortsetter med alle midler. Noe som kan føre til mer brutale metoder i landet. Kadyrov som er kritisert for en rekke menneskerettighetsbrudd kan nå stramme grepet ytterligere.

Nye typer opprørere

Tsjetsjenia har nærmest siden tidens morgen vært et uromoment for sine russiske herskere. Landet ble kastet ut i en frigjøringskrig på begynnelsen av 1990-tallet, som førte til en våpenhvile i 96, men tre år senere var landet igjen i krig med Russland.

– Dette er ikke begynnelsen på noe nytt, snarer en fortsettelse på det Tsjetsjenske opprøret. Men samtidig ser vi en overgang fra de tidligere tsjetsjenske separatistenes kamp for et fritt Tsjetsjenia til dagens radikale islamister som i større grad kjemper for en ideologisk frigjøring for hele Nord-Kaukasus, forteller Wilhelmsen.

En overgang som trolig ikke speiler hele befolkningens syn.

– I befolkningen har nok ikke dagens radikale islamister like mange tilhengere som de gamle separatistene, sier Wilhelmsen.