Hopp til innhold

Det russiske problemet Tsjetsjenia

Republikken Tsjetsjenia har vært en torn i det russiske øyet helt siden 1859.

Tsjetsjenia

Pro-tsjetsjenske demonstranter med plakater som skal vise den russiske bjørn i president Dmitrij Medvedev og statsminister Vladimir Putins skikkelse.

Foto: IBRAHIM USTA / AP

Tsjetsjenia har vært en russisk hodepine helt siden 1859, da området i Kaukasus ble innlemmet i det russiske tsar-imperiet.

Den lange og blodige krigen har gitt litterær mat til store russiske forfattere som Leo Tolstoj og Mikhail Lermontov.

I kaoset som etterfulgte oktoberrevolusjonen i 1917, fikk det kaukasiske folket igjen sin frihet. Men uavhengigheten var kortvarig og i 1922 var området i den russiske - eller mer korrekt den sovjetiske - folden igjen.

Under annen verdenskrig ble området invadert av tyske styrker, og gitt at Sovjetunionen og Stalin hadde viktigere kamper på andre geografiske fronter, ble tsjetsjenerne latt i fred.

Oppgjørets time kom etter krigen, da Stalin beskyldte lokale kaukasiske ledere og folket for forræderi og satte i gang massedeportasjoner blant annet til Sibir.

Tsjetsjenerne fikk ikke vende hjem igjen før Nikita Khrusjtsjov ble ny Sovjet-leder i 1953.

Ny uavhengighetserklæring

Da Sovjetunionen falt sammen i 1991, erklærte den tidligere offiseren i det sovjetiske luftforsvaret, Dzhokhar Dudayev, Tsjetsjenia uavhengig fra Russland.

Det ble for mye demokrati for den nye russiske presidenten Boris Jeltsin, som sendte inn en delegasjon på rundt hundre tjenestemenn som skulle snakke Dudayev til rette.

Byråkratene ble møtt av væpnede opprørere på flyplassen, og de ble deretter sendt tilbake til Moskva i busser.

Det var en første av flere ydmykelser for den russiske overmakten og starten på et blodig opprør som kalles den første Tsjetsjenia-krigen.

I 1994 ble en større russiske militærstyrke sendt inn for å knuse separatistene. Men militæroperasjonen var dårlig planlagt, og den lovede og lynraske seieren lot vente på seg. Dødstallene steg på begge sider, opprørsbevegelsen var seig å knekke og den russiske opinionen ble mer skeptisk til krigen.

Russernes brutale handlinger i utbryterrepublikken vakte oppmerksomhet og kritikk internasjonalt.

Groznyj september 1996

Hovedstaden Groznyj lå nærmest i ruiner etter den russiske krigføringen på 1990-tallet. Her fra september 1996, før fredsavtalen ble inngått.

Foto: Gleb Garanich / Reuters

To år senere, i 1996, ble en fredsavtale - «Khasavjurt-avtalen» - inngått, og russiske militære styrker trukket ut. Avtalen gav Tsjetsjenia indre selvstyre, men ikke full uavhengighet.

Aslan Maskhadov, også han tidligere sovjetisk offiser men siden leder for den tsjetsjenske separatistbevegelsen, ble valgt til delrepublikkens president. Men Maskhadov lyktes ikke å kontrollere lokale krigsherrer og de ulike opprørsgruppene som hadde vokst frem gjennom den brutale konflikten.

Organisert kriminalitet og kidnappinger blomstret, lovløsheten herjet og i 1998 erklærte Maskhadov unntakstilstand. Da hadde opprørere tatt kontroll over store deler av landet.

Islamistenes inntog

I 1999 flyttet konflikten seg utover Tsjetsjenia, da tsjetsjenske muslimske opprørere tok seg over grensen til den russiske naborepublikken Dagestan, hvor en muslimsk gruppe hadde erklært en uavhengig islamsk stat bestående av deler av Dagestan og Tsjetsjenia.

Islamistene oppfordret til hellig krig mot Russland.

Kombinert med at boligblokker i Moskva ble sprengt i lufta, hvor flere hundre personer omkom i eksplosjonene og tsjetsjenske separatister ble beskyldt for å stå bak, valgte Vladimir Putin å kjøre russiske styrker på nytt inn i problemrepublikken.

Denne gangen på en langt bedre planlagt, men også langt mer brutal ferd enn i 1991.

På få uker tok de russiske militære på nytt kontrollen over Tsjetsjenia og avsatte president Maskhadov. Maskhadov ble på nytt leder for separatistene, men mistet gradvis innflytelsen til mer radikale islamister.

Etter hvert som sentrale tsjetsjenske ledere ble drept, en etter en, ble separatistgruppene svekket. Aslan Maskhadov ble selv drept av russiske spesialstyrker i mars 2005.

Tsjetsjenia

Abdul-Khalim Saidullayev var en av separatistlederne som ble drept av russiske spesialstyrker. Bilder av liket ble vist frem på den russiske TV-kanalen NTV.

Foto: NTV / AFP

Kadyrov far og sønn

Russland har måttet tåle sterk kritikk for sin fremferd i Tsjetsjenia, med omfattende brudd på menneskerettighetene. Men etter terrorangrepet på USA 11. september 2001, stilnet oppmerksomheten rundt den russiske-tsjetsjenske konflikten.

Den russiske ledelsen har siden tegnet et bilde av den tsjetsjenske opprørsbevegelsen som bit av det globale terrornettverket, gitt at opprørerne i hovedsak har muslimsk identitet.

Ahmad Kadyrov

Ahmad Kadyrov

Foto: MAXIM MARMUR / AFP
Ramzan Kadyrov

Ramsan Kadyrov kom seg opp som militsleder under farens styringstid, og har nære bånd til Vladimir Putin.

Foto: Yuri Tutov / AFP

Det har også Ramzan Kadyrov og Akhmad Kadyrov, far og sønn som begge har styrt det russiske problembarnet.

Ahmad Kadyrov var grunnlegger av det første muslimske instituttet i Tsjetsjenia, som ble startet på slutten av 1980-tallet. Kadyrov var også den fremste islamske skriftlærde, «mufti», i utbryterrepublikken.

Han var en sentral opprørsfigur under den første Tsjetsjenia-krigen, men kom på kant med president Maskhadov høsten 1999, da myndighetene vedtok å akseptere ikke-tradisjonell islam (wahhabisme).

Resultatet ble at han støttet den russiske innmarsjen, og han ble deretter utnevnt til leder av den pro-russiske tsjetsjenske administrasjonen året etter.

Tre år senere ble han valgt til president i Tsjetsjenia, men ble drept i et attentat i hovedstaden Groznyj allerede mai 2004.

Etter et kort mellomspill, ble sønnen Ramsan Kadyrov (34) Tsjetsjenias nye sterke mann - og i likhet med faren - med russernes støtte. Under farens ledertid, ledet Ramsan en egen milits som kjempet mot separatistene.

Han ble statsminister som 29-åring i 2006, og få måneder etter han hadde passert 30 - som er aldersgrensen for valgbarhet i presidentvalget - ble han valgt til ny president i februar 2007.

Styrer på vide fullmakter

Statsminister - og tidligere president - Vladimir Putin har sluppet Kardyrov langt lengre enn andre republikkledere. Han har gjennom sitt egenrådige styre innført stadig flere islamske leveregler for befolkningen, selv om dette er i strid med den russiske grunnloven.

Han har innført påbud for tsjetsjenske kvinner om å dekke til håret på alle skoler, universiteter og i offentlige bygninger, mener kvinnen er mannens eiendom med sin fremste oppgave å føde barn, støtter æresdrap på kvinner med «dårlig moral» og oppfordret menn til polygami.

Han har stengt spillehaller og beordrer politiet til å beslaglegge alkohol og forlanger koranundervisning i skolen.

Ramsan Kadyrov

Ramsan Kadyrov legger vekt på å uttrykke den kaukasiske identiteten. Her fra feiringen av nasjonaldagen april i år.

Foto: STR / Reuters

Kadyrov junior skal ha bygget seg opp en stor formue på «utpressingsprovisjoner» fra illegalt salg av tsjetsjensk olje.

Som president har han ført en anti-terror- og anti-korrupsjonskampanje og med brutale fremferd fått kontroll over andre grupperinger.

Og dette er viktigst for den russiske ledelsen - som bruker den brutale krigsherren til å holde kontroll og ro i utbryterrepublikken.

- Tsjetsjenia fullført

I mars 2003 fikk den russiske republikken en ny grunnlov, hvor Kadyrovs selvstyremyndighet ble gitt mer makt.

Ved valget i 2005, fikk det pro-russiske partiet som Kadyrov leder over halvparten av setene i den tsjetsjenske folkevalgte forsamlingen. Mens separatistene underkjente hele valget og kalte det en valgfarse.

Vladimir Putin på sin side - som da satt i presidentstolen - erklærte at prosessen med å gjenopprette den konstitusjonelle ordenen Tsjetsjenia var fullført.

I mars 2009 ble de russiske anti-terroroperasjonene mot de tsjetsjenske separatistene avsluttet.

Men allerede på slutten av året bestemte ledelsen i Kreml seg for å gjenoppta bruken av bombefly for å ta knekken på halstarrige opprørere.

Med terror som middel

En av Russlands erklærte fiender, er Dokka Umarov. Umarov og hans likemenn ønsker å etablere et fritt og selvstendige Tsjetsjenia under navnet «Ichkeria» - som de allerede har tatt i bruk.

Umarov leder en gruppe geriljakrigere som vil løsrive både Tsjetsjenia og øvrige muslimske deler av Nord-Kaukasus fra russisk styre. Russiske styrker har jaktet på ham i flere år, men uten å lykkes foreløpig.

Umarov regnes for å være hjernen bak flere terroraksjoner i Moskva de siste årene.

Doku Umarov

Dokka Umarov sammen med to uidentifiserte medkrigere.

Foto: HO / Afp

Det var også en tsjetsjensk separatistgruppering, under ledelse av Sjamil Basajev, som trolig stod bak Beslan - dramaet på Barneskole nummer 1 i den nord-ossetiske byen i september 2004 - hvor 338 mennesker ble drept, hvor 155 av dem var barn.

To år tidligere hadde «De sorte enkene», tsjetsjenske kvinnelige selvmordsbombere, holdt Moskva i spenning under gisselaksjonen i Dubrovka-teateret, i oktober 2002.

Politkovskaja-drapet

Det var også tjetsjenske oppørere som stod bak angrepet på sykehuset i den sør-tsjetsjenske byen Novye Atagi i desember 1996, hvor seks Røde Kors-medarbeidere ble drept, deriblant to norske sykepleiere.

Ett annet offer for konflikten, er den russiske journalisten Anna Politkovskaja. Gjennom sitt arbeide for ukeavisen Novaja Gazeta beskrev hun grusomhetene Tsjetsjenia-krigene førte med seg, blant annet dokumenterte hun rystende overgrep mot sivilbefolkningen fra de russiske og tsjetsjenske makthaverenes side og omfattende bruk av tortur.

Lørdag 7. oktober 2006 ble Politkovskaja myrdet i heisen opp til sin leilighet, skutt på kloss hold. Drapet er ennå ikke oppklart, men det antas at enten russiske eller tjetsjenske sikkerhetsstyrker hadde minst en finger på avtrekkeren.

Ny region

Den russiske regjeringen har gjort problemsonen Kaukasus om til et eget føderalt distrikt direkte underlagt den russiske stat i forsøket på å oppnå bedre kontroll. For også Ingutsjetia og Dagestan herjes av problemer og opprør.

Den nye regionen har fått navnet Nord-Kaukasus, som er et svært sammensatt distrikt med over 30 forskjellige språk og kulturer.

Håpet er at inndelingen i et større distrikt med egen guvernør, kan styrke den russiske sentrale kontrollen i områder der lovløsheten, sterke lokale ledere og islamske ekstremister hersker.

SISTE NYTT

Siste nytt