Uttalelsene til Godfrey Bloom, som i dag er medlem av Europaparlamentet for det britiske uavhengighetspartiet, UKIP, falt under et møte med støttespillere i West Midlands, hvor talen hans ble filmet og senere lagt ut på nettstedet Youtube.
I klippet sier Bloom følgende:
– Hvordan i all verden kan vi gi bort en milliard pund i måneden til «bongo bongo-land» når vi er i så stor gjeld, det forstår ikke jeg.
– Og det for å kjøpe Ray-Ban solbriller, leiligheter i Paris, Ferrarier og alt det som følger med u-hjelp. F-18 til Pakistan. Vi trenger en ny F-18 skvadron. Hvem får den? Pakistan, hvor vi sender pengene.
Diskutert på høyest hold i partiet
Denne måneden skal partiet hans, UKIP, publisere listen over hvilke kandidater de har til neste års valg til Europaparlamentet, et valg hvor partiet håper å få den største andelen representanter fra Storbritannia.
Ifølge avisen The Guardian har uttalelsene blitt diskutert på høyeste hold i partiet.
Flere har stemplet uttalelsene som gammeldagse og støtende, og har tatt til ordet for at ledelsen bør kaste ham ut av partiet og nekte ham å stille til valg igjen.
En talsmann for en kampanje for større toleranse sier til avisen at uttalelsene minnet ham om 1985 da avdøde Alan Clark, som var parlamentsmedlem for det konservative partiet, refererte til Afrika som nettopp «bongo bongo-land».
Vil ha dødsstraff
Men, det stanset ikke ved kritikken av u-hjelp. Bloom er senere i det samme klippet frustrert over at de ikke kan ha strengere straffer i Storbritannia fordi det bryter med menneskerettighetene:
– Vi kan ikke henge folk fordi vi er medlem av EU, og dermed er nedfelt i Roma-traktaten.
Videre sier han:
– Det er min personlige mening, men jeg skulle gjerne ha sett enkelte folk hengt. For eksempel han som hakket i hjel en soldat (Lee Rigby som ble drept på åpen gate i London i mai). Jeg skulle ønske de hadde bedt meg slenge tauet over galgen, for det hadde jeg gjort med glede».
Forsvarer egne uttalelser
Onsdag morgen ble Bloom konfrontert med uttalelsene sine på BBC radio.
Han stilte seg uforstående til kritikken og mente han bare gjenga meningen til «helt vanlige folk i enhver rugby- eller cricket-klubb».
Han innrømmet likevel at han ikke visste helt hvor «bongo bongo-land» var.
