Samtidig vil Norge styrke arbeidet med å gjenoppbygge landet og øker bidragene med 50 prosent i 2008 til 750 millioner kroner.
Dette er hovedtrekkene i den bredt anlagte redegjørelsen som utenriksminister holdt i Stortinget.
Redegjørelsen ble positivt mottatt fra alle partiene på Stortinget.
En gjennomgangstone hos utenriksministeren var at alt norsk engasjement må skje på bakgrunn av det Afghanistan selv aksepterer.
– Vi må sikre at Afghanistan ikke på ny blir et arnested for internasjonal terror. Afghanisering er et viktig stikkord for en langsiktig norsk innsats. Afghanerne må bli i stand til å trygge sikkerheten og til å styre eget land. Vi må ta høyde for at det vil bli etter tradisjoner som kan skille seg fra våre, sa Støre.
FN må sterkere inn
Den norske regjeringen vil arbeide for en mer effektiv koordinering av det internasjonale samfunnets innsats, og vil at FN skal spille en større rolle enn i dag. Samtidig fastslår regjeringen av NATO i overskuelig framtid må lede den militære virksomheten som utøves av den internasjonale sikkerhetsstyrken (ISAF).
– Den militære innsatsen må fortsette å støtte den sivile, uten å bli en del av den. Sivile og militære oppgaver må samordnes, men ikke sammenblandes. Det dreier seg ikke om å velge den politiske, sivile eller humanitære dimensjonen i stedet for den militære. Det dreier seg om å finne den riktige balansen mellom de ulike komponentene, sa utenriksministeren.
Redegjørelsen ga ingen nye signaler om at Norge vil sende soldater til de sterkt krigsutsatte områdene i sør og øst. Det ble heller ikke varslet nye troppeforsendelser fra Norge, ut over de 150 spesialsoldatene som i mars sendes til Kabul-området.
Nyansert bilde
Utenriksministeren gikk sterkt i rette med dem som bare svartmaler situasjonen i Afghanistan. Han unnslår ikke at arbeidet med å bygge et stabilt Afghanistan har vist seg vanskeligere enn mange hadde forestilt seg, men at det også er positive utviklingstrekk som lett drukner i debatten om problemene.
– Det er blitt holdt demokratiske valg sentralt og lokalt, en ny grunnlov er vedtatt, 80 prosent av befolkningen har tilgang til en eller annen form for helsetilbud, hele seks millioner barn er under utdanning, flere millioner av dem jenter, hele 17.000 lokalsamfunn er med i utviklingsprosjekter, 4.000 kilometer vei er fullført, fem millioner flyktninger er vendt hjem, påpekte Støre.
Videre er det etablert sju nasjonale fjernsynskanaler, og 150 byer har mobilnett og internettjenester.
– Men også slike tall gir et ufullstendig bilde. Forventningene til framgang og fred står fortsatt i kontrast til realitetene for den jevne afghaner. Bildet er imidlertid sammensatt, selv om det er lett å bare peke på de enorme humanitære og sikkerhetsmessige utfordringene, sa utenriksministeren.
Ikke trappe ned
Norge vil foreløpig ikke trappe ned den militære innsatsen. Det vil først skje når afghanerne viser seg å kunne operere som herrer i eget hus. Og det er så langt utenriksministeren kan se bare NATO som gir militær trygghet.
Men samtidig gjentar regjeringen at en varig løsning for Afghanistan ikke er militær, men politisk.
– Den politiske dimensjonen i vår samlede innsats må forsterkes. Det gjelder å bygge opp afghanske institusjoner på en slik måte at regjeringen i Kabul får styrket legitimitet i egen befolkning, sa Støre.
Han mener at bare ved at regjeringen i Kabul får sette sitt eget «fotavtrykk» på gjenoppbyggingen vil afghanerne stole på sin egne myndigheter og vende seg bort fra opprørsbevegelsene.
– NATO må tilpasse sin strategi til endringer på bakken. Derfor pågår det et omfattende arbeid i alliansen for å utforme en samlet politisk-militær plan som fanger opp utviklingen det siste året. Denne planen skal vedtas på toppmøtet i Bucuresti i april, sa utenriksministeren.