Kong Harald og Dronning Sonja i Nidarosdomen.
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Der konger krones og signes

Da kong Harald og dronning Sonja ble signet i Nidarosdomen i 1991, var det i samsvar med en tusenårig tradisjon i Norge. Seremonien var en kirkelig velsignelse av kongeparet, og mellom 1163 og 1906 ble signinga foretatt samtidig med at nye monarker ble kronet.

Fra 900-tallet ble kongene hyllet på Øretinget i Trondheim. Det er litt usikkert om Harald Hårfagre ble hyllet, men Håkon den gode ble i alle fall hyllet i 935. Der avla kongen en ed der han sverget å følge landets lover, og de frammøtte stormennene lovet han troskap.

Den aller første norske kongen som ble kronet, var syvårige kong Magnus. Det skjedde i Bergen i 1163. Magnus var sønn av Erling Skakke og hadde så dårlig maktgrunnlag at han trengte kirkens støtte for å sikre kongemakten.

Fem konger ble kronet i Bergen fram til Håkon V ble hyllet på Øretinget og kronet i Oslo i 1299. Med Håkon V's død i 1319 forsvant de norske kroningstradisjonene. Norge gled inn i personalunioner med Sverige og Danmark.

Karl Knutsson

Nidarosdomen
Foto: Erwin Kleven

Det var forviklinger i Kalmar-unionen som førte kroningstradisjonen til Trondheim og Nidarosdomen. Unionskongen Kristoffer av Bayern hadde fått en nasjonal norsk kroning i Oslo i 1442. Men da han døde i 1448, ble det strid om etterfølgeren.

Danskene valgte Christian I av Oldenburg til konge, mens svenskene samlet seg om Karl Knutsson. Nordmennene delte seg og en av svenskenes venner, erkebiskop Aslak Bolt, fikk svenske Karl Knutsson til Trondheim i all hast og kronet han i Nidarosdomen 20. november 1449.

Han ble dermed den første norske kongen som ble kronet i Nidarosdomen. Siden den tid er i alt 8 konger kronet eller signet her.

Christian I av Oldenburg

Men svenskene vendte sin egen konge ryggen, og kong Christian vant kampen om Norge. Han ble kronet i Nidarosdomen 2. august 1450, av Marcellus, en medbragt pavelig legat som senere ble avslørt som bedrager.

Man tror at Christian førte med seg sitt eget kroningsutstyr til Trondheim, trolig det samme som han hadde brukt da han ble kronet til dansk konge i Köbenhavn året før.

Hans

Det samme kroningsutstyret ble trolig brukt da sønnen Hans ble kronet i Trondheim den 20. juli 1483.

Så ble det slutt på kongekroningene i Trondheim. Christian II ble kronet i Oslo, men på Olavsdagen 29. juli 1514 for å opprettholde en tilknytning til nasjonalhelgenens kirke.

Når så Norge deretter mistet sin status som eget kongerike i unionen med Danmark, ble det slutt på kroninger i Norge.

Kong Karl Johan blir kronet i Nidarosdomen 7. september 1818

Kong Carl Johan blir kronet i Nidarosdomen 7. september 1818

Foto: Maleri av Jacob Munch fotografert av Kjartan P. Hauglid, Det Kongelige Hoff

Carl III Johan

I 1814 ble kroning av norske konger i Nidarosdomen grunnlovsfestet. Kroningsskikken skulle manifestere Norges gjenreisning som fritt rike. Forslaget kom fra Nicolai Wergeland. Den første kongen som ble kronet etter grunnlovsbeslutningen var Carl III Johan. Det skjedde den 7. september 1818.

Trondheim var svært dårlig forberedt til dette og tiden var preget av økonomisk depresjon. Gjestene måtte innlosjeres privat, og hele arrangementet baserte seg på penger, gaver og lån fra borgerskapet i byen. Stiftsamtmannen måtte flytte til sine svigerforeldre for at Stiftsgården skulle bli kongebolig.

CARL XIV JOHAN 1

Carl Johan

Foto: PRESSENS BILD / NTB scanpix

Det ble reist en imponerende æresport i Kongens gate. Kongen og kronprins Oscar kom til byen den 1. september. De steg ut av sin vogn ved æresporten og gikk til fots til Stiftsgården.

Selve seremonien var storslagen. Det var prosesjon fra Stiftsgården til Nidarosdomen med borgermusikken. borgergarden, hoffmenn, embetsmenn, representanter for den svenske Riksdagen og det norske Storting og svenske og norske statsråder.

Kongen ble salvet av biskop F.J. Bech fra Kristiania. Kongeeden ble forelest av statsminister Peder Anker, og kronen ble satt på kongens hode av statsministeren og biskopen.

Etter seremonien fulgte fem dager med middager og stor selskapelighet i byen. Ved avreisen 12. september gav Karl Johan ordre om at kronregaliene skulle oppbevares i Nidarosdomen.

Carl IV

Carl Johan døde i 1844 og hans etterfølger Oscar I ble aldri kronet i Nidarosdomen. Han utsatte seremonien stadig og det er også kjent at biskopen i Trondheim, Hans Riddervold, motsatte seg å krone dronningen.

Da Carl IV besteg tronen i 1859, bestemte han straks at han skulle la seg krone i Nidarosdomen på dronning Louises fødselsdag 5. august 1860.

Kong Karl 15 blir kronet 5. august 1860

Kong Karl 15 blir kronet 5. august 1860

Foto: Maleri av Peter Nicolai Arbo fotografert av O. Væring, Det Kongelige Hoff

Denne gangen ble Domkirken pyntet på en helt annen måte og landet og byen hadde råd til større luksus. Stiftsgården var blitt pusset opp noen år tidligere, og hadde også fått møbler slik at de denne gangen slapp å låne møbler fra de kondisjonerte.

På Torvet ble det oppført en provisorisk festsal der byen hadde ball for kongeparet med 100 gjester. Det ble litt av en folkefest og A.O. Vinje skrev det slik i Ferdaminne: «Visst er det», sier han «at eg enda ein gong vilde fara på min fot alt til Trondheim, om eg kunde få sjå maken til dette atter».

Kroningsakten ble foretatt av biskopen i Kristiania, J. L. Arup.

Kong Haakon og dronning Mauds kroning i Trondheim i 1906. Bildet er tatt i Stiftsgården.
Foto: Arkiv / Scanpix

Haakon VII

Den siste kroningsfesten i Trondheim skjedde 22. juni 1906 da kong Haakon VII og dronning Maud ble kronet. Seremonien skulle denne gangen ha «et mere demokratisk preg» og bl.a. ble kroningsprosesjonen fra Stiftsgården til Nidarosdomen sløyfet. Det ble dessuten arrangert en folkefest på Ilevollen hvor kongen var tilstede.

Kong Haakon krones i Nidarosdomen 22. juni 1906

Salvingsakten ble utført av Nidaros-biskop V.A. Wexelsen, og sammen med statsminister Chr. Michelsen satte han kronene på kongens hode.

Foto: Tegnet av F. Matania. / NTB scanpix

Kongeparet kom til Trondheim med skipet «Heimdal» og ble møtt ved Stiftsgården av en folkemengde som ble anslått til 20 000. En rekke kongelige gjester fra andre land var til stede.
Stiftsamtmannen flyttet nå ut av Stiftsgården for godt.

I Domkirken stod høykor, langkor og tverrskip ferdigrestaurert. Salvingsakten ble utført av Nidaros-biskop V.A. Wexelsen, og sammen med statsminister Chr. Michelsen satte han kronene på kongens og dronningens hoder.

Kroning i Nidaros Domkirke i 1906. Arkiv; FSTL770115191-AR-199212300

Grunnlovsendring

Allerede før kong Haakon ble kronet, hadde de tre sosialistiske stortingsrepresentantene fra Troms foreslått å sløyfe Grunnlovens §10, kroningsparagrafen. De hevdet at kroningsakten var foreldet. udemokratisk og uten hjemmel i Bibelen.
Dette synspunktet vant etter hver tilslutning og i 1908 vedtok Stortinget mot 2 stemmer å oppheve kroningsparagrafen i Grunnloven.

Da kong Haakon døde i 1957, fantes der derfor ingen lovhjemmel for kroning i Nidarosdomen. Men kong Olav V uttrykte et sterkt personlig ønske om å motta Guds velsignelse over sin kongegjerning. Dermed ble den kirkelige signingstradisjonen videreført.

Kong Olav blir signet i Nidarosdomen
Foto: Aktuell / NTB scanpix
Kong Olav signes i Domkirken i 1958. Arkiv FSTL770115191-AR-199212300

Olav V

– Regjeringen Gerhardsen var veldig opptatt av at det ikke skulle være noe som lignet på kroning og hvert fall ikke i Nidarosdomen, men kong Olav mente det var helt naturlig at han som kirkens overhode ble signet i sin kirke, forteller Steinar Bjerkestrand, direktør i Nidarosdomens Restaureringsarbeider til NRK.

Kong Olav hadde i samtaler med biskop Arne Fjellbu i Nidaros, bedt om å bli signet i Nidarosdomen for å motta Guds velsignelse over sin kongegjerning. Og slik ble det. Kong Olav ble signet 22.juni 1958.

Seremonien ble forrettet av biskopen Arne Fjellbu og biskopen i Oslo, Johannes Smemo, i fellesskap. Kong Olav tok plass på den ene kroningsstolen fra 1818.

Etter prekenen knelte Kongen foran høyalteret, og biskop Fjellbu sa fram signingsbønnen.

Kong Harald signes i 1991
Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

Harald V

23. juni 1991 ble Kong Harald V og Dronning Sonja signet i Nidarosdomen i Trondheim. Det var kongeparets ønske å la seg signe i nasjonalhelligdommen på samme måte som Kong Olav gjorde i 1958.

– Kong Harald var aldri i tvil om at han ville signes i Nidarosdomen. Han ønsket å stå i samme tradisjonen som sin far, sier Steinar Bjerkestrand i Nidarosdomens Restaureringsarbeider,

– Nidarosdomens posisjon som nasjonalhelligdom befestes gjennom signingene. Det er et tungt signalspråk bak dette og det trekkes lange linjer historisk med tanke på den gamle kongerekken og dens tilknytning til katedralen, sier Bjerkestrand.

I og med at kroningen var avskaffet, ble ikke riksregaliene brukt verken av kong Olav eller av kongeparet, men under signingssermonien ble konge- og dronningkronen plassert på hver side av høyalteret.

I Nidarosdomen ble kongeparet mottatt av biskopen i Nidaros, Finn Wagle, og biskopen i Oslo, Andreas Aarflot. Biskop Wagle hilste Kongen med ordene: ”Gud bevare din inngang og din utgang fra nå av og til evig tid.”

I kirka satt kongen og dronninga på kroningsstolene fra 1818. Etter prekenen knelte kong Harald foran høyalteret, og biskop Wagle sa fram signingsbønnen.

Deretter knelte dronning Sonja ved siden av kongen. Med hånda på dronningens hode sa biskopen fram en bønn også for henne.

Signingsferder

I middelalderen var det vanlig at kongene la ut på en lengre reise rundt om i landet for å bli hyllet på de ulike tingene. I moderne tid har de norske kongene reist på signingsferd i landet i forbindelse med seremonien i Nidarosdomen.

Signingsferden 1958. Kong Olav på Eidsvoll

Signingsferden 1958. Kong Olav på Eidsvoll

Foto: Aktuell / NTB scanpix

Kong Haakon og Dronning Maud
reiste til Trondheim med tog, hest og vogn, og med båt. Kongeparet kom til Trondheim med skipet «Heimdal» og ble møtt av en stor folkemengde ved Stiftsgården. De hadde stanset mange steder underveis for å bli kjent med folket og landet.

Turen tilbake til Kristiania foregikk med skip langs kysten. Reisen ble fullført året etter, med en lengre rundreise i Nord-Norge.

Kong Olav
reiste i bilkortesje fra Skaugum til Trondheim før signinga. Kongen satt i åpen bil og var ledsaget av prinsesse Astrid på hele turen.

23. juni, dagen etter signinga, gikk kong Olav om bord i kongeskipet «Norge» for å fortsette signingsferden langs kysten tilbake til Oslo. Overalt gikk farkoster av alle slag, fra store fiskebåter til små robåter, ut for å møte kongeskipet. Båtene var pyntet med bjørkeløv og norske flagg, og folk om bord hilste kongen med rop og skipsfløyter.

Kong Harald og dronning Sonja
gjennomførte også en signingsferd etter samme mønster som forgjengerne. På veien til Trondheim foretok de en 10 dager lang rundreise i Sør-Norge. Ferden tilbake gikk langs kysten med kongeskipet «Norge». Året etter gjennomførte kongefamilien en 22 dagers lang reise i de fire nordligste fylkene.

Kilde: Kongehuset.no og "Kroner og regalier" - Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeiders Forlag