Kandidat: – Det var overraskende å bli nominert, og en stor ære å bli trukket frem på den måten der i Trøndelag. Det at det blir sett det en gjør betyr utrolig mye. Men jeg har ingen forventninger om å vinne prisen, sier John Helge Inderdal. Gründeren satser friskt i fjellbygda Lierne, med både nytt bakeri – Drømmebakeriet – og oppdrett av fjellrøye.
Foto: Bård Sande / AdresseavisenÅrets trønder kandidat 3: Drømmen lever i Lierne
John Helge Inderdal skal igjen få bygda til å heve seg – etter bakerinedleggelsen.
John Helge Inderdal gjorde Lierne landskjent med Li-lefsa som ble produsert på bakeriet.
Foto: Tariq Alisubh / NRK– I elsk å skap!
Gründeren fra Lierne setter opp et godmodig smil. Bak den lune fasaden ligger et høyt utviklet gründerinstinkt.
Med klenning og kaker bygde han opp Lierne Bakeri fra et lite hjemmebakeri på slutten av 90-tallet til en industrigigant. I 2011 solgte han livsverket til Rieber & Søn.
Ifølge Inderdal var planen at Lierne skulle bli et fyrtårn i en ny satsing hos Rieber. Slik gikk det ikke. I 2013 ble Rieber solgt til Orkla, og året etter varslet industrigiganten at bakeriet i Lierne skulle avvikles. Inderdal var for lengst ute av bedriften. Likevel karakteriserte han det som «den svarteste dagen i Lierne siden svartedauden».
– Jeg fikk pengene mine, og har ingen å skylde på. Men jeg bryr meg om Lierne-samfunnet. Det er viktig at det er lys i vinduet hos naboen. Skal vi ha det bra, må naboen ha det bra. Når jeg klarer å sette opp alle mine følelser for det, sammen med min glede over å skape ting, så var veien kort, sier 59-åringen.
Storkjefta – og trygg
Folk stoler på den sindige libyggen. Bare noen snøballkast unna gamlebakeriet bygger han opp et nytt bakeri – Drømmebakeriet. Han har fått med seg nøkkelpersoner fra gamlebakeriet. Etter nesten 25 år med industribakst av lefser og kaker kan de triksene.
Vi sitter i et slitent pauserom i de gamle bakierlokalene. Søtlukta og bakefettet fra lefse- og kakeproduksjonen sitter fortsatt i veggene. Men snart blir det andre boller. I løpet av våren begynner realiseringen av et oppdrettsanlegg for fjellrøye. Med seg har han blant annet Yngve Myhre, tidligere konsernsjef i Salmar og Trond Rosten fra Sintef. Sammen med fagmiljøer på oppdrett, både i Norge, Sverige og USA, jobber de med å utvikle den beste renseteknologien som er å oppdrive.
– Det er mulig folk oppfatter meg som veldig storkjefta. Men jeg føler meg trygg på det jeg sier, fordi jeg har med meg så mye dyktige folk rundt meg. Når jeg henter inn de beste i landet på sine felt, er sjansen for å lykkes stor, fastslår han.
Det er tid for omstilling i Lierne. Statsråd Jan Tore Sanner tok turen til fjellbygda i høst da omstillingsprogrammet, som skal sikre Lierne 130 nye arbeidsplasser, ble lansert. Inderdal har lovt at han skulle sørge for 80 av dem i årene som kommer. Totalt har han har planer om å investere 480 millioner kroner i ny virksomhet i årene som kommer.
– Det er ikke så vanskelig å leve opp til det, med erfaringene jeg har. Og jeg har et godt nettverk. Det er bare synd at jeg blir så fort gammel, smiler han.
– Det siste året har jeg følt en enorm oppbacking, både lokalt og regionalt. Mange støtter og meg og sier de håper vi lykkes. Det som Orkla gjorde med Lierne har ikke gått upåaktet hen. Det er godt å gå først, og jeg registrerer at jeg gjør andre trygg på at det er mulig, sier Inderdal, her i de gamle bakerilokalene som nå blir oppdrettsanlegg.
Invalid far
Pågangsmotet har han fra faren. Agnar Inderdal var gårdbruker, og hundre prosent invalid. Han kom seg rundt på to staver og måtte tenke kreativt for i det hele tatt å makte å drive garden. Han bygde egne hjelpemidler for å kjøre traktor og gravemaskin. Heiseanordninger for å komme seg inn, og spaker som andre folk ikke trengte inne i maskinene.
– Far min var en stor oppfinner. Jeg kunne skjemmes mange ganger for alt det han laget. Men jeg skjønner at jeg har arvet noe. Det å utvikle ting, det ligger dypt i meg. Drivkraften for han var å løse hverdagen med sitt handikap. Og jeg har nok fått noe av viljestyrken hans. Jeg er flink til å sette meg målsettinger. Og min måte å bygge motivasjon på, og samtidig legge press på meg selv, er å kommunisere målsettingene mine til omverdenen. Jeg sier at jeg skal nå dit, innen da. Og så er jeg så stolt og ærekjær, at jeg ikke mislykkes, sier han, og ler godt.
Risikovilje
– Det er ikke uten grunn at vi kaller det Drømmebakeriet. Nå realiserer vi alle våre drømmer når det gjelder produkter, maskiner, utstyr og måten å drive, sier John Helge Inderdal.
Foto: Bård Sande / Adresseavisen– Med den historikken du har kunne du også lyktes andre steder enn her. Hva er det som gjør at du fortsatt holder deg i Lierne?
– Ja, jeg kunne gjort mye annet. En del sa til meg at jeg burde investere i eiendom i sentrale strøk, i Trondheim eller andre plasser. Men det blir for passivt å sitte på gjerdet og vente. Jeg ser ikke tv en gang, jeg har ikke tida. Jeg har et sterkt forhold til Lierne, og jeg bestemte meg for å bli her. Da var valget om å starte på nytt enkelt.
Luksusbil
– Hva slags luksus unner du deg selv?
– Jeg registrerer at en del driver å kryper rundt i gamle biler og ikke bygger hus eller noen ting, fordi de er livredd for å synes og være for prangende. Men jeg har alltid hatt skikkelig bil. Da jeg solgte bakeriet kjøpte jeg meg en BMW 740. Den skal jeg gravlegges i, har jeg sagt. Jeg har også restaurert huset, jeg har hytte i fjellet og leilighet på Anfi del Mar i Spania. Det er sånne ventiler jeg har når jeg skal ta fri. Jeg har også noen kollegaer som ikke tar ut mer lønn enn for eksempel verkstedsjefen. Men jeg har alltid sørget for å ha skikkelig lønn. Hvis jeg skal kunne levere og konsentrere meg om bedriftene mine, så må jeg aldri bekymre meg for penger i hverdagen.
