– Det virker panikkartet å gå til et slikt skritt. Det er et uttrykk for et ekstremt kontrollbehov som preger naturforvaltningen på veldig mange måter. Dyrene opphører å være ville dyr, fordi de er så kontrollerte, sier Ketil Skogen, rovdyrforsker, sosiolog og seniorforsker på Norsk institutt for naturforskning
Mattilsynet har merket seg kritikken mot slaktingen, men forholder seg til rapporten fra vitenskapskomiteen for matsikkerhet. Konklusjonen deres er at skrantesyka bør stoppes,
– Vi er ikke sikre på om vi lykkes. Og vi vet at noen mener vi handler for raskt og inngripende. Vi vil ha friske hjortedyrstammer i framtiden, sier veterinær Julie Enebo Grimstad hos Mattilsynet.
Skrantesyke
En radiomerka villrein i Nordfjella, et fjellområde nær Hardangervidda, ble funnet i mars i fjor og undersøkt. Dermed ble skrantesyka fastslått, og etter tre nye funn har myndighetene bestemt at villreinstammen på 2000 dyr skal jaktes ned.
– I en natur hvor også rovdyr som ulv,bjørn og jerv får leve ville slike dyr blitt jaktet ut tidlig. sier Skogen.
Skrantesyk villrein ble undersøkt på Veterinærinstituttet i juni.
Foto: Tordis Gauteplass / NRKSkulle visst mer
Ifølge Skogen kjenner ikke forskningen til årsaken til smitten av Skrantesyke. Den kan komme fra sau med skrapesyke, den kan komme fra andre hjortedyr, og den kan oppstå som en mutasjon av såkalte prioner i hjernen på villreinen selv.
Olav Strand, også ved NINA., forsker på villreinstammen i Norfjella, og har vært med på utredningen som bestemte nedslaktingen. Han erkjenner at de er usikre på smitteveier.
– Vi skulle ha visst mer om smitteveiene. Men den kunnskapen vi har tilsier at dette må gå fort og vi må ta det alvorlig, sier Strand.
Kan ikke vente
Ifølge Mattilsynet kan de ikke vente.
– Selv om det er dramatisk er det nødvendig, sier Enebo Grimstad ho Mattilsynet.
Noe Skogen er uenig i.
– Når usikkerheten er så stor og tiltaket er så drastisk så må man spørre seg om det hadde vært mer hensiktsmessig å vente, sier Skogen
