NRK Meny
Normal

Vil sende norsk slangerobot til Mars

Slangeroboter fra NTNU og Sintef i Trondheim skal kunne gi oss svar på om det har vært liv på Mars.

Aksel Transeth og slangen

Slangerobotforsker Aksel Transeth demonstrerer 'Wheeko, som er prototypen til roboten som om noen år kan bli verdens første romslange.

Foto: Ellen Flå / NRK

Den kan se, føle, grave og krype.

Slangeroboten kan bevege seg som en helt vanlig slange, og nå skal den kanskje ut i verdensrommet for å finne ut om det noen gang har eksistert liv på Mars.

– Slangeroboter kan komme til der andre roboter ikke greier å komme fram, sier Sintef-forsker Aksel Transeth som har doktorgrad i nettopp slangeroboter.

Skal gjøre slangen «levende»

Det terminator-lignede stålkrypet åler seg bortover det grå gulvet på robotlaben.

Transeth gir den ordre gjennom en fjernkontroll som ser ut som en stor matboks, og er av samme type som blir brukt på modellfly.

Men innen slangen hans eventuelt blir med til Mars i 2018 må forskerne blåse mer liv i den, for der oppe må den styre seg selv.

Mars rover

MARS ROVER: Kan få med seg en sovende slangerobot på tokt i 2018.

Foto: NASA

– Vi kunne tenke oss at en slangerobot lå og sov på roveren til den kom til et sted der det er bruk for den.

Selv om mange av mars-prosjektene har vært mislykkede, har NASA allerede sendt opp fire rovere på Mars. Første gang i 1997, sist gang i fjor.

Roverne er små rombiler som beveger seg 100–200 meter dagen, og tar jordprøver som den analyserer, før den sender resultatene tilbake til jorda.

– De er veldig redde for disse roverne, for at de har lett for å kjøre seg fast.

–Så de kjører ikke over områder med masse stein eller i bratte skråninger. Så de får for eksempel ikke undersøkt bratte krater som er på Mars.

Lang, glatt og slank kropp

Derfor har norsk romsenter og den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) nå bedt Transeth og en gjeng andre forskere på NTNU og Sintef om å finne ut om det går an å lage en robot som kan komme seg fram på ulendt terreng på Mars.

Akkurat nå er Weeko, som slangen deres heter, både for stor og for naken.

– Det er mange hensyn som må tas på Mars, sier Transeth.

Det er mye sand og stein. Det kan være flere hundre minusgrader og i tillegg er det en helt annen atmosfære enn her på jorda.

– Slangen kommer til å være glatt i alle fall, og ha en lang og slank kropp så den kan skli fram i sanda.

Slik ser slangen foreløpig ut når den beveger seg på gulvet i robotlaboratoriet:

Foreløpig er den naken, men forskerne prøver å gi den både riktige klær og bra nok hjerne til å leve sitt eget liv på Mars.

Skal plukke opp ting

ESA skal for første gang sende opp en rover i 2018, og da hadde det vært kjekt om den kunne ta med få med seg litt selskap.

– Da kan slangeroboten klatre av roveren og gå bort til krateret eller steinura og ta noen prøver eller bilder og ta dem med tilbake til roveren, sier Transeth.

Med hjelp fra slangeroboten håper ESA at dem i tillegg kan ta med se jord hjem igjen.

– I tillegg til å kunne krabbe ut av rovern og undersøke ting kan slangeroboten også være en robotarm. Da kan slangeroboten være festa til rovern som en arm og brukes til å plukke opp ting, sier Transeth.

Her kan du høre forskeren fortelle om slangeroboten i Norgesglasset på P1.

Redningsroboter

Det var etter terrorangrepet på tvillingtårnene i New York i 2001 at de for alvor begynte å tenke på slangeroboter.

Slangeroboter

ROBOTSAMLING: På robotlaboratoriet har de lagd flere ulike versjoner av slangerobotene.

Foto: Ellen Flå / NRK

– For da sendte de inn roboter i ruinene som skulle lete etter folk, men de kjørte seg fast. Etter noen meter ble de stående, forteller Transeth.

I 2003 begynte Sintef/NTNU prosjektet med å utvikle en robotslange som skal kunne hjelpe redningsmannskap i forbindelse med for eksempel ras og brann.

Nå håper de å få testet en slik slange i løpet av de neste tre åra.

– Et uløst mysterium

I tillegg skal altså de ti «metallbollene» på det rene, glatte laminatgulvet på robotlaboratoriet, bli til robotslangenes «Indiana Jones» i løpet av de neste åra.

Det blir ikke enkelt.

– Det gjenstår å se om vi greier å pakke inn elektronikken vi trenger for at den skal kunne operere i de ekstreme forholdene der. Det er fortsatt et uløst mysterium, sier Transeth.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
F-35 flyr over Ørland hovedflystasjon
I Storlidalen i Oppdal er de allerede i gang med å lage skiløyper.