– Vi har ikke sjans til å finne ut av alt det som er moro og interessant i havet, uten hjelp fra folk som melder inn til oss, sier Gro van der Meeren ved Havforskningsinstituttet.
Hun er koordinator for prosjektet «dugnad for havet».
«Dugnad for havet» er også en egen nettside hvor du kan varsle hvis du har sett sjeldne eller snodige arter.
Det har Gro Marie Adsen gjort. Hun gikk seg på en strandet månefisk i Bjugn i Trøndelag like før jul.
– Jeg var egentlig ute og trimmet da jeg så noe i fjæra. Jeg skjønte at det var et vesen av noe slag. Da måtte jeg ringe mannen min på Facetime mens jeg gikk bort til det – i tilfelle det levde, ler Adsen.
Det var avisa Fosna-Folket som først omtalte saken.
Frøs trolig ihjel
Månefisken hører egentlig ikke til i norske farvann.
– Den er svært sjelden, og har nok kommet med det varme vannet i Golfstrømmen sigende oppover langs kysten, sier van der Meeren.
Månefiskene spiser maneter, og driver gjerne sammen med dem i samme strøm.
– De spiser trolig all slags maneter som de får sugd i seg.
Fisken som strandet i Lysøysund kan rett og slett ha frosset i hjel.
– Observasjoner av månefisk dukker som oftest opp på senhøsten og vinteren. Da er det blitt kaldere i vannet. Den er dårligere rustet til å møte kulda enn rundere og mindre fisker. Den kan bli for flat og med for lite fett, sier van der Meeren.
Adsen la ut bilder av månefisken både på Instagram og Facebook.
Hun fikk henvendelse fra en annen som hadde sett månefisk i samme område for veldig mange år siden.
Plutselig å komme over en så sjelden fisk, syns hun var en fin opplevelse.
– Det var en veldig spesiell fisk. Jeg var usikker på om den var uvanlig. Jeg meldte inn til Havforskningsinstituttet og fikk bekreftet at den var sjelden. Det er artig at den nå er registrert, sier Adsen.
Mange henvendelser
Månefisken er en av over tusen observasjoner registrert i databasen i fjor.
Sjøhest, brugde, nakensnegler, fløyelssvømmekrabbe, kutling, storsil, stillehavsøsters, hågjel, ulvefisk, medusahode, hummer, sel, nise og ulike alger er blant det som er registrert.
– Vi får mange henvendelser gjennom hele året. Mange er nysgjerrige på hva de har funnet, og vi får nyttig informasjon tilbake, sier havforsker Tone Falkenhaug ved Havforskningsinstituttet.
St. Petersfisk er et eksempel på en art som har greid å etablere seg i Norge.
– At det kommer til nye arter er også normalt. Når artene migrerer selv på egen hånd så blir det noe annet enn når de er innført. St. Petersfisk har vist en nordligere utbredelse enn tidligere og er nå å regne som en norsk art som både legger egg og overlever helt opp til Trøndelag, sier van der Meeren.
Siden tjenesten ble opprettet i 2020 er det gjort 2625 registreringer.
Falkenhaug har fått verdifull informasjon for å kartlegge utbredelsen av den spesielle perlesnormaneten.
Den har flere utfordringer ved seg.
Blant annet brenner den så kraftig at den dreper fisk i oppdrettsmerder.
– Når vi får inn observasjoner betyr dette at vi kan følge med hvor manetene er over tid. Vi kan melde fra videre til artsdatabanken, og vi får også mulighet til å sende ut varsel til oppdrettsnæringa, sier Falkenhaug.
Finner østers og havnespy tidligere
Ikke alle artene som blir meldt inn til «dugnad for havet» er nødvendigvis sjeldne.
Og det trenger de ikke å være.
– Det er en fin måte å få opp bevisstheten rundt livet i havet på. Vi får informasjon vi ellers ikke ville ha fått, og det som observeres kan være indikatorer på endringer i havet, sier Falkenhaug.
Stillehavsøsters er et eksempel på en art som er både en miljøutfordring i norske farvann, samtidig som den anses som en ressurs.
– Å få inn observasjoner av slik østers kan bidra til at man får håndtert dem riktig, sier forskeren.
Det samme gjelder havnespy, eller japansk sjøpung, som er en fremmed art med svært høy risiko i fremmedartlista.
Havnespy formerer seg raskt, og spres over store områder via skips- og båttrafikk, teiner og annet fiskeutstyr.
– Vi har mange gode eksempler på at tips har bidratt til å finne havnespy, sier Falkenhaug.
Les flere artikler om havnespy her.
Er avhengige av hjelp
Observasjonene i «dugnad for havet» kommer både fra turgåere, yrkesfiskere, fritidsfiskere, oppdrettsbransjen og ikke minst fra dykkere.
– Vi har noen veldig ivrige dykkermilljø som gjør svært verdifulle observasjoner. De er også gode til å ta bilder og dokumentere, sier Falkenhaug.
Asbjørn Grøtte er turgåer.
Han har ikke rapportert inn til Havforskningsinstituttet, men har derimot dokumentert spekkhoggere i Trondheimsfjorden i slutten av januar på film.
– Det var en veldig artig opplevelse å se de svarte finnene og kroppene i ett øyeblikk her, og like etterpå på andre siden av fjorden. De beveger seg fort, sier han.
Havforskningsinstituttet overvåker alle havområder, og samler store mengder data.
Men det gjennomføres ikke regelmessig overvåkning av for eksempel maneter.
– Vi har et av verdens største havområder å følge med. Det fins ikke forskere nok til å få fullstendig oversikt. Vi er avhengige av hjelp fra folk som melder fra, sier van der Meeren.