Et unikt stykke norsk historie forskes på og kopieres

Hopp til innhold

Ilden fra essa slår imot oss på gårdsplassen ved Auskin Kreative Senter i Verdal. To smeder og flere treskjærere fra ulike miljø i landet er samla.

– Du skal kopiere noe du ikke vet hva er. Det er litt prøving og feiling.

Det sier smed Pål Lien fra Kvam i Gudbrandsdalen. Han er en av håndverkerne som prøver å finne ut hvordan det ble jobba i middelalderen, og hvilket verktøy som ble brukt.

Nå skal det både forskes, smis og skjæres. Og det er et unikt stykke norsk historie som nå kopieres, nemlig Urnesportalen. For på nordveggen av Urnes stavkirke finner vi treskjæring av beste sort, laga rundt 1070.

De beste folka er valgt ut

Det er Fortidsminneforeningen som står bak prosjektet Treets mester.

– Tre treskjærerteam, med noen av Norges beste treskjærere, skal lage hver sin del av portalen.

Det sier prosjektleder Linn Willetts Borgen fra Fortidsminneforeningen.

Håndverkerne har mye dialog underveis for å prøve ut ulike verktøy og metoder. Den faglige diskusjonene som oppstår ved at flere miljøer jobber sammen trekkes fram som ekstra viktig.

Det blir også arrangement for publikum i forbindelse med prosjektet.

Fagfolkene som kopierer Urnesportalen kommer fra AKS, Auskin Kreative Senter i Verdal, KVASS på Dovre og Treskjærerverkstedet i Oslo.

Lager verktøykasser

Miljøet i Verdal har allerede laga en del verktøy til prosjektet. Treskjærerjernene er utforma slik de tror verktøyet var i middelalderen.

Smed Øystein Viem sier jernene er asymmetriske og har en veldig annerledes form enn dagens treskjærerjern.

Både gamle tegninger og illustrasjoner samt arkeologiske funn er brukt i arbeidet med å finne ut hvordan middelalderverktøyet så ut. Også treskjærerjern med førindustriell historie er kikka på.

Alle miljøene som er med i prosjektet skal lage hver sin verktøykasse. I Verdal er mange jern allerede testa ut, men ikke alle havner i verktøykista.

– Jern og stål var dyrt i den tida, og du skal bære det med deg. De har nok ikke hatt den verktøykassa vi har i dag.

Smed Øystein Viem forteller også at samarbeid er en god ting. Allerede på samlinga i Verdal dukka det opp nye måter å tenke på.

Gleder seg som en unge

– Det er det artigste og mest utfordrende oppdraget jeg har fått.

Det sier Kai Johansen fra Verdal. Han er en av treskjærerne som skal bidra i arbeidet med å lage en kopi av de flotte treskjæringene som finnes på nordveggen av Urnes stavkirke i Luster i Sogn.

Han sammenligner oppdraget med 17. mai, julaften og bursdag på samme tid.

Urnes stavkirke står på Unescos verdensarvliste, og kopien av portalen blir en sentral del i verdensarvsenteret som skal bygges. Det skal etter planen stå ferdig i 2024.

Treskjærer Kai Johansen skal blant anna laga døra i portalen. For ham er det midt i blinken.

– Det å lage dørbladet er interessant på grunn av sammenføyningene i døra.

Han lurer veldig på hvordan det ble gjort i 1070. For da fantes det ikke høvel som kunne lage not og fjær.

Men før han kan starte arbeidet for fullt må materialer skaffes, og det er lettere sagt enn gjort.

Må hugge et kjempetre

– Vi har lett i mange områder i Sogn, og nå tror vi treet er funnet. Det sier prosjektleder Linn Willetts Borgen.

For treverket som skal brukes kommer ikke fra ei vanlig furu, men ei kjempestor ei. Treet bør ha en omkrets på minst 3,2 meter i brysthøyde. Særlig den venstre delen av portalen er veldig bred, og skal lages av ett trestykke.

Nærkontakt med den nye portalen

Urnes stavkirke er vår eldste bevarte stavkirke, og helt spesiell, ifølge Linn Willetts Borgen fra Fortidsminneforeningen.

– Den er bygget rundt 1130 i nåværende form. Det er helt unikt at det er gjenbrukt materialer fra en enda eldre kirke. Det er masse materiale i kirka fra 1070-tallet.

Borgen sier også kvaliteten på utskjæringene på portalen utmerker seg med spesielt flott linjeføring og dype skjæringer.

Nå går en alarm dersom besøkende ved stavkirka kommer for nære den forseggjorte portalen. Det er heller ikke mulig å gå gjennom portalen.