William (21) sliter med smertefull eksem: – Jeg føler meg veldig stygg

Selvfølgelig dukker den betente kvisa opp, midt i panna, dagen før du skal på den etterlengta festen.

Den er umulig å kamuflere, for umoden til å skvise og du ender opp med å føle deg langt mindre bra enn du hadde håpa på.

Men for noen er tilstander som akne, eksem og psoriasis en daglig utfordring. Og nå har forskere kartlagt hva hudsykdommer har å si for livskvaliteten til barn og unge.

I en stor nordamerikansk undersøkelse har de funnet at godt over halvparten som sliter med slike sykdommer, føler at de har dårligere livskvalitet.

Dette fører igjen til psykiske lidelser som depresjon og angst.

– Jeg føler folk ser på meg

– Det er litt rart å si, men det er ting jeg kan kjenne meg igjen i.

Det sier William Fyhn-Røvik. Han er fra Trondheim og studerer juss i Brussel. Han har hatt eksem store deler av livet.

Det har vært alt fra mild eksem, fra litt rosa, tørr hud, til dype, væskende sår, forklarer han. Og 21-åringen har følt på det å være annerledes.

– Jeg har hatt eksem på armene og under knærne, men det har ikke plaga meg så mye som når det var i ansiktet. Da var det ekkelt å dra på sosiale sammenkomster eller å møte folk.

– Jeg føler meg veldig stygg. Og så føler jeg at folk ser på meg. Og når folk spør om det i tillegg, så er det igjen veldig ubehagelig, sier studenten.

Samtidig vil han ikke at folk skal synes synd på han, men at det skal bli større forståelse for hudplager generelt.

Flaue og skamfulle

Å ha en kronisk hudsykdom i barndommen er ikke uvanlig.

Ifølge de amerikanske forskerne rammes omtrent 10 prosent av barn i barneskolealder av eksem. Mer enn 90 prosent av tenåringer opplever å ha akne, mens én prosent sliter med psoriasis.

Nesten 1700 barn og unge deltok i den nye studien. 73 prosent av deltagerne hadde opplevd en eller annen form for stigmatisering i oppveksten. En del mente også at hudsykdommen førte til at de ble mobbet på skolen.

Da barn selv ble bedt om å vurdere alvorlighetsgraden og synligheten av sykdommen, var den ofte ulik legens vurdering. Barnet anså situasjonen som mer alvorlig.

Ifølge Dr. Amy Paller, professor og hudlege for barn og unge i USA, kan stigmatisering ha stor, negativ effekt på et barns helse.

– For eksempel kan et barn med hårtap bli unngått av andre barn som frykter at tilstanden er smittsom, sier hun i en pressemelding.

Noe som igjen kan føre til at barnet selv tror at dette stemmer. Disse barna føler seg ofte flaue eller skamfulle, forklarer forskeren.

– Går ut over selvbildet

Det er mange som kan kjenne seg igjen i dette. Vi spurte følgerne til @nrknyheter på Instagram om hvordan hudproblemer påvirker livet deres. Mange svarte at for eksempel akne har gitt dem dårligere selvtillit.

En skriver at det er «jævlig å ikke føle seg bra uansett hva man gjør». En annen skriver at hun føler seg «uendelig stygg og skitten».

For 19-åringen Scott Bloomberg, er det smertene som er aller verst.

Må unngå berøringsidrett

Bloomberg går på videregående skole i Trondheim. Han har slitt med akne siden 6. klasse. Da starta han å ta et veksthormon fordi han var lavere enn andre, og dette hormonet satte i gang puberteten tidligere enn normalt.

Siden den gang har 19-åringen hatt mye vondt. Han har spesielt vært plaget av kviser på ryggen og i ansiktet.

– Jeg har slitt mer med underjordisk akne, hvor det sitter under huden. Og det er veldig vondt. Det har vært slik at folk ikke kan ta på ryggen min, og jeg har ikke kunnet sitte bakoverlent i en stol, sier Bloomberg.

Den smertefulle huden har hindret 19-åringen i å delta i idrett der man kommer borti hverandre, som for eksempel fotball.

Bare han selv er uheldig og kommer borti noe med ryggen eller skuldrene, må han pause det han driver med.

– Da må jeg puste, og det gjør jeg i gode 5–10 sekunder. For det er liksom som en svær nål inni huden – ømt – og det varer lenge.

19-åringen sammenligner smertene med det å bli stukket av mange bier til samme tid.

– Viktig å hjelpe

Jon Anders Halvorsen er norsk lege og spesialist i hudsykdommer. Han sier funnene fra USA og Canada ikke er unike.

– Jeg tror resultatene gjenspeiler hva unge i Norge med alvorlig hudsykdom opplever.

Han synes det er viktig å merke seg at pasienten selv kan oppleve tilstanden verre enn det leger gjør.

Derfor mener Halvorsen at pasientens sykdomsoppevelse bør kartlegges av helsearbeideren, gjerne ved hjelp av standardiserte spørreskjema

– Det er spesielt viktig å hjelpe og behandle unge med hudsykdom. Vi vet at alvorlig hudsykdom er en risikofaktor for å utvikle psykisk sykdom og utvikle nedsatt livskvalitet. Hos unge kan dette ha konsekvenser også i voksenlivet. Psykiske problemer kan påvirke vennskap, skoleprestasjoner og familierelasjoner.

– Vil rive av huden og starte på nytt

Scott Bloomberg forteller at det å ha så mye akne har ført til en del skam. Han har blant annet vært redd for å ta av seg T-skjorta når han er sammen med mye folk.

Men i bassengtimene på skolen har han ikke hatt noe valg.

– Det er kjempeukomfortabelt. Jeg endte opp med å prøve å stå litt unna, eller med ryggen vendt vekk fra folk. Men da hjalp det ikke at ansiktet var fullt av kviser heller, sier 19-åringen.

Han sier det har vært slitsomt å prøve og gjemme seg unna.

– Jeg har hatt mange perioder gjennom livet hvor jeg på en måte har tenkt at jeg bare vil rive av huden på ryggen og starte på nytt igjen.

Ta det opp i klasserommet

En lignende studie, som ble publisert i Nature i januar i år, konkluderer også med at voksne mennesker som er kraftig plaget av akne, opplever lavere selvtillit og dårligere livskvalitet.

Forskerne bak den nye studien mener resultatene må tas på alvor.

De mener klinikere bør gå grundig til verks for å behandle slike tilstander, og at den psykiske helsen til barnet bør være en relevant del av opplegget.

Amy Paller mener også at dette er et tema som kan tas opp i klasserommet. På denne måten kan det være enklere for andre barn å forstå, samt hindre mobbing.

Studien er finansiert av Pediatric Dermatology Research Alliance.