NRK Meny
Normal

Unge samer i Snåsa bærer kofta med stolthet

Fornorskningspolitikken som ble gjennomført ovenfor norske samer frem til 80-tallet gjorde at mange samer følte skam over identiteten sin. I dag er unge samer stolte av å vise frem hvem de er.

Neila-Issat

Tiendeklassing, Neila-Issat Påve Wilks fra Snåsa er glad for å kunne vise frem sin identitet i samekofta.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Snåsa har siden 2008 vært innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Det vil si at samisk og norsk skal være likestilt i kommunen.

Derfor undervises det i sørsamisk på ungdomsskolen i Snåsa. Her lærer de blant annet om hvordan samene har hatt det i Norge opp gjennom historien og fornorskningspolitikken som samene ble utsatt for.

Eli-Jonna Joma og Neila-Issat Påve Wilks er to av elevene som får opplæring i det samiske språket og den samiske kulturen.

– Jeg synes det er greit å være same i dag. I hvert fall når jeg bor i Snåsa som er en tospråklig kommune, sier Joma til NRK.

Skambelagt

Elli-Jonna

Tiendeklassing ved Snåsa ungdomsskole, Elli-Jonna Joma, viser stolt frem kofta si.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Fornorskningspolitikken som starten på midten av 1800-tallet og varte helt frem til 1980-tallet, har preget den samiske kulturen. Flere generasjoner ble opplært ti å tro at det å snakke samisk eller det å være same, var noe skambelagt, og måtte ties i hjel.

I dag er unge samer stolte av sin bakgrunn.

– Jeg synes det er fint å kunne vise hvem man er, vise frem sin egen identitet og hvor man kommer fra, sier Wilks og viser stolt frem samekofta si.

På veggen i klasserommet henger ei tidslinje med samenes historie. Selv om sakslista fra samenes første landsmøte for 100 år siden fortsatt er aktuell i dag, så er det mye som har skjedd siden da.

Anita

Lærer i samisk, Anita Dunfjeld Aagård mener at de samme utfordringene samene hadde før i tiden fortsatt er aktuell.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

– Jeg ser jo at vi fortsatt har noen av de samme utfordringene, men samtidig har vi kommet veldig mye lengre. Med tanke på anerkjennelse og rettigheter, så står vi sterkere i dag, sier lærer Anita Dunfjeld Aagård.

Undersøkt av rasebiologer

Elev ved Snåsa ungdomsskole, Hilma Dunfjeld Mølnvik, er skuespiller i spillefilmen, «Sameblod». Filmen handler om da rasebiologene kom for å undersøke samiske barn på 1930-tallet.

Hilma

Den samiske skuespilleren, Hilma Dunfjeld Mølnvik, har lært mye om samenes historie gjennom spillefilmen «Sameblod».

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Filminnspillinga ble en tøff opplevelse for Mølnvik, som spilte en av klassekameratene til hovedrollen.

– Det var hardt, veldig hardt, men filminnspillingen gjorde meg klokere. Jeg fikk vite mer om hvordan det var og hva de gjorde mot samiske unger, sier hun.

Hun er glad for at samenes hverdag er noe annerledes enn det den var på den tiden.

– Jeg synes det er kjempebra å være same i dag, det er en kjempestor forskjell fra hvordan det var før, sier Mølnvik.

– Jeg er kjempestolt av å være samisk, smiler hun.

Hvordan er det å være same 100 år etter det første landsmøtet i Trondheim? Unge samer i Snåsa kler på seg kofta med stolthet.

Video fra Trøndelag

Det er julebordstid, og uhell kan skje, skal vi tro tannlegene...
Fra 1. januar får du nyheter klokka 18:55, 20:55 og 22:55.