Den 6. februar 1917 samlet samene seg til sitt aller første landsmøte. Stedet var Metodistkirka i Trondheim. 100 år har gått, men flere av sakene fra det første landsmøtet er like aktuelle den dag i dag.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Reindriftsloven
– Det var først på 1920-tallet den første reindriftsloven kom, og engasjementet var stort med mange opprop i avisene den gangen. Jeg synes det er synd at vi ikke har kommet lenger på 100 år, for konfliktene er der fortsatt, og spørsmål om reindriftas eksistens er et like aktuelt tema i dag, sier Birgitta Fossum ved Saemien Sijte til NRK.
Fossum blar forsiktig i gulna avispapir, og leser artikler skrevet om samer og reindriftsloven i årene etter samenes første landsmøte.
– Men det nytter jo å engasjere seg, og stå opp mot fordommer og en overmakt. Jeg er stolt over å være same i 2017, og det er en ny generasjon som går med kofte og med hevet hode. Dette er jo det vi har kjempet for, sier Fossum.
– Må kjempe
Lisa Dunfjeld-Aagård mener samene fortsatt må kjempe for sine rettigheter.
Foto: Saemien sijtes pressebildeKonservator Lisa Dunfjeld-Aagård viser oss bilder fra landsmøtet i Trondheim. Hun mener den kampen som ble startet da fortsatt er viktig.
– Ja, den er viktig og vi må fortsatt kjempe hardt for samiske rettigheter. Det er ikke alltid sånn at det majoritetsbefolkningen mener er den rette vei, sier hun.
Tiendeklassingene Elli-Jonna Joma og Neila-Issat Påve Wilks lærer sørsamisk ved skolen i Snåsa, og synes det er fint å være same i 2017.
– Ja, det er greit å være same i Snåsa som er en tospråklig kommune. Det er fint å kunne vise fram vår egen identitet, mener ungdommene.
