– Barn ser på porno frå dei er åtte år. Norske ungar er dei som ser på mest porno i heile Europa, fortel sexolog og familieterapeut Beate Alstad.
Ho har reist til Melhus i Trøndelag for å lære ungdomsskuleelevane om kropp og sex. Ungdomsrådet har leigd ho inn fordi dei meiner undervisninga på skulen ikkje strekk til.
– Vi har invitert alle ungdomsskuleelevane til eit foredrag kor vi skal snakke om sex, seier Siri Marie Bleke, leiaren for ungdomsrådet.
– Unge har jo ikkje sett vanlege penisar. Gutane gøymer seg i dusjen, og på grunn av porno trur dei alle gutetissane skal vere kjempestore, seier sexologen.
Sprutar ikkje sæd som ei champagneflaske
Ifølgje sexologen er porno ofte eit problem.
– Det er ikkje noko gale med å sjå på porno, men det blir eit problem når det er den einaste kjelda ungane har. Vi må snakke om sæd, oralsex og onanering. Viss ikkje trur unge at sex er som på porno, seier Alstad.
I 5. klasse lærer elevane litt om puberteten. Deretter er det mange som ikkje får seksualundervisning før 9. klasse.
Alstad seier at det skjer uendeleg mykje på desse åra.
Ho fortel om ein gut som trudde det var noko gale med han. Når han runka kom det berre ei lita skei med sæd.
– På porno ser det ut som gutane spruta ut ei heilt champagneflaske. Vi må snakke om alle sånne små ting, og difor er skikkeleg seksualundervisning veldig viktig.
– Lærarane synest dette er fælt
Ungdomsrådet vil ha arrangementet kvart år, men har planar om å ta problemstillinga vidare til politikarane.
– Undervisninga på skulen er for dårleg. Det er berre prevensjon, abort og kjønnssjukdomar vi lærer om. Ingenting om kor bra det kan vere. Sex kan vere fint og bra, seier Bleke.
Ho og Alstad meiner seksualundervisninga må starte tidlegare, og vere meir omfattande.
– Lærarane synest dette er fælt, og det ser vi som elevar veldig tydeleg. Seksualitet kjem til å følge oss heile livet, og difor må vi få meir kunnskap.
Meir informasjon fører til seinare debut
– Ungar må lære om kropp og seksualitet allereie i barnehagen, seier Alstad.
Ho meiner at det burde vere eit eige fag som følgjer ungane heile vegen.
– Vaksne tenker at viss ungar kan mykje om sex, så startar dei i 12-årsalderen. Det er feil. Dei som veit meir om sex og er trygge på seg sjølv, debuterer seinare. Ein vinn-vinn-situasjon, slår sexologen fast.
Myndigheitene har bestemt at barn og unge i skulen skal lære om seksualitet, grenser, respekt, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Men lærarar i fleire fag skal ha ansvar for denne undervisninga.
Dette fører i blant til uklar arbeidsdeling, seier Rikke Høistad Sjøberg. Ho er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.
Snart kjem nye læreplanar
Dette er dei bevisste på no som dei jobbar med nye læreplanar, forklarer Sjøberg. Dei nye planane skal på høring i mars og vere klare til hausten.
– Seksualundervisninga vil typisk delast mellom fleire fag. For eksempel vil naturfag ha ansvar for opplæring om kroppen, organ og sjukdom, KRLE for etisk refleksjon og respekt for andre og samfunnsfag for refleksjon rundt eigne grenser og respekt for andre sine.
Statssekretæren meiner det er strålande at elevar tar grep når dei meiner opplæringa er for dårleg.
– Det er ansvaret til skulane å sikre at elevane får god opplæring. Men det er ingenting i vegen for å trekke inn kompetanse utanfrå, som sexologar eller helsepersonell, seier ho.