Slik blir dyr påvirka av jakta

Denne måneden starter jaktsesongen for fullt. Da går over 100.000 aktive jegere ut i skog og mark for å felle dyr.

Det er et begrensa tidsvindu hvor det er lov til å skyte de ulike artene. I september går startskuddet for når man blant annet kan jakte på rype, hjort og elg.

Dermed er dette ei tid mange ivrige jegere gleder seg til, mens en del dyr går inn i årets mest risikable periode.

– Dyr blir veldig påvirka av jakt. Det er jo livsfarlig for dem når vi drar på jakt med formål om å drepe disse dyrene, sier Erling Johan Solberg.

Han forsker på hjortevilt, ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Men hvordan påvirkes egentlig dyrene av jakta?

Opplever mer stress og frykt

Vi har utvikla fryktsansen for å klare å overleve, og det samme gjelder dyr. De blir redde under jakta, sier Solberg, og de får utløst stresshormoner i kroppen.

De fleste dyr har «alltid» blitt jakta på, både av rovdyr og mennesker. De er derfor tilpassa en viss grad av stress, og er flinke til å hente seg inn i etterkant, forklarer forskeren.

Det er generelt forsket mer på hvordan hjortedyr blir påvirka av jakta, enn for eksempel ryper. Men det er grunn til å tro at også ryper blir stressa og opplever frykt under jakta, selv om dette ikke er forska på. Det sier viltforsker Rolf Anker Ims, som har forsket mye på ryper.

Får høyere puls og må hvile mer

Pulsen til dyr som blir jakta på går betraktelig opp. Det har forskere eksempelvis sett hos bjørner som blir jakta på av hunder.

Bjørnene hvilte også mer enn normalt dagen etter å ha blitt jakta på. Jo lengre jakta hadde vart, jo lengre hvilte bjørnen dagen etter. To dager etter jakta hadde bjørnenes puls gått tilbake til normalen igjen.

Paringa deres blir forstyrra

Dyr parer seg ikke hele året, slik vi mennesker gjør. De har en begrensa periode der de er seksuelt aktive.

For mang hjortedyr er denne perioden i september og oktober – midt i jaktsesongen. Instinktet om å pare seg er så sterke at dyrene ofte trosser risikoen for å bli drept, i håp om å finne en partner.

– Kjønnshormonene bidrar med et sterkere stimuli enn frykten, sier viltforsker Solberg.

Ryper parer om våren, og deres paring blir derfor ikke særlig påvirka av jakta, sier Rolf Anker Ims, som forsker på rype.

Beveger seg mer

Flere dyr forflytter seg mer under jakta, og i møte med mennesker, enn ellers. Villreinflokker beveger seg mer enn normalt under jakta, trolig fordi de blir skremt når et dyr i flokken blir skutt på, sier Solberg. Hvor mye de beveger seg varierer ut fra hvor de vanligvis bor.

Forskere har sett under jakta at hjort som vanligvis lever i områder med lite skog flykter lengre unna dette området, og i et høyere tempo, enn hjort som lever i mer skogtette områder.

Endrer bosted

Ville dyr har som regel et hjemmeområde de holder til i. Hjort beveger seg vanligvis sjeldent utenfor et område på fire kvadratkilometer. Under jakta forlater nesten en av tre hjorter hjemområdet sitt, og bruker i snitt et døgn på å komme hjem igjen.

Dyr som bor i skogen foretrekker å holde seg «hjemme» under jakta, men velger gjerne å slå seg ned i områder det er enkelt å gjemme seg i eller flykte fra. Under jakta trekker dyr vekk fra områder der du kanskje ser dem resten av året – som på jorder og i utkanten av skogen.

Blir skeptiske til mennesker

Dyr er ikke så gode på å skjønne når mennesker er farlige og ikke. Derfor vil mange dyr som blir jakta på, utvikle en generell frykt for mennesker, sier viltforsker Solberg. Samtidig er mange hjortedyr dyrene avhengige av å finne kvalitetsmat, noe det ofte er i nærheten av mennesker.

– Du kan derfor ofte se elg i nærheten av byer og tettsteder, selv om de aller helst ønsker å unngå oss, sier Solberg.

Kan slite mer med å få avkom

Dyr som blir jakta på over tid, kan få i seg færre kalorier enn de forbrenner. Da blir kroppsfett-prosenten i kroppen lavere, noe som igjen kan føre til at noen dyr får færre avkom.

Forskere har eksempelvis sett at bjørner som har mindre enn 20 prosent kroppsfett ikke føder unger. Det er ikke forsket nok på dette, men forskere har antydet at jakt kan påvirke dyrenes evne til å føde barn.

Jaktformer påvirker ulikt

Jakttårn, å jage dyret med løse hunder eller å lage lokkelyder. Det er bare noen av de ulike formene for jakt vi har.

Jaktformer som innebærer at dyret jages eller blir tvunget ut av «hjemmet» sitt forstyrrer dyrene mest. Å jage hjort ved hjelp av løse hunder er mer belastende for dyret enn jaktformer der man sitter og venter på post, eller sniker seg innpå dyret.

Påvirker på lang sikt

Jakt kan også ha andre konsekvenser for bestandene enn de rent umiddelbare. Hvordan dyrene som skytes fordeler eg mellom ulike kjønn og aldersgrupper, kan over tid påvirke hele bestanden, sier viltforsker Erling Johan Solberg. Her til lands har vi lenge skutt flere hanndyr enn hunndyr av både elg og hjort, for å øke bestandene.

Da kan jegere skyte en del elgokser, samtidig som bestanden holdes oppe, fordi få hanner befrukter mange hunner.

Ulempen med at det er få hanner som fører genene sine videre er at det blir mindre genetisk variasjon i bestanden. Da blir bestanden også mindre rustet til å tilpasse seg endringer i omgivelsene.

– I en verden med klimaendringer og andre menneskeskapte påvirkninger, er dette lite heldig, og mange i viltforvaltningen velger derfor nå å gå bort fra en slik jaktstrategi, sier Solberg.

Når det gjelder rypejakt, har jegeren mindre mulighet til å velge ut ryper ut fra kjønn og alder, sier rypeforsker Rolf Anker Ims. Dette fordi de skytes når de flyr, ofte i flokk, og det ikke er lett å se forskjell på dyrene.

Samtidig: Vi mennesker har delvis utrydda rovdyrene som ellers ville holdt bestandene vi nå jakter på nede. Hvis ikke folk hadde jakta hadde for eksempel hjorten dødd av sjukdommer eller for lite mat, ifølge forskeren.

Les også Vet du mer om jakt enn Jens Kvernmo? Ta jaktquizen her