Hopp til innhold

Er verge for over 100 personer – får kritikk

Ti personer i Norge er verge for rundt 100 mennesker hver. Det er umulig for så få å gjøre en god jobb for så mange, mener Autismeforeningen.

Knut Moen

VERGE FOR 110 PERSONER: Knut Moen (56) mener han gjør en god jobb for sine 110 klienter. Flesteparten av disse personene har psykiske problemer eller sliter med rus, noen har dødelige sykdommer og andre er mindreårige. Noen få er utviklingshemmede, opplyser Moen.

Foto: Privat

En oversikt fra Statens sivilrettsforvaltning viser at to kvinnelige verger har henholdsvis 139 og 119 klienter hver.

Knut Moen er nummer tre på lista med 110 klienter – han arbeider som verge på fulltid.

– Jeg mener det er forsvarlig, for dette er en vurdering jeg fortløpende foretar, sier Moen til NRK og utdyper:

– Vergemålene er forskjellige. De fleste vergemål er veldig omfattende i tid i begynnelsen, og så roer det seg etter hvert når ting kommer på plass, sier Moen.

Det er Fylkesmannen som oppnevner verger og det er ingen grense for hvor mange klienter en verge kan ha. I dag står 10 personer i Norge som verge for 1062 personer.

Magne Brun

KRITISK TIL FOR MANGE KLIENTER: Advokat Magne Brun i Autismeforeningen mener over 100 klienter er for mange til å kunne følge opp hver enkelt på en god nok måte.

Foto: Bodil Voldmo Sachse / NRK

Mener 10–20 klienter er forsvarlig

– Jeg tror ikke det er mulig å ivareta over hundre mennesker som verge på en god måte, sier Magne Brun til NRK.

Han er advokat og medlem i Autismeforeningens faglige råd. Han mener et forsvarlig antall klienter for en verge er 10–20 personer.

– Problemet med det er jo at da kan man ikke leve av å være fast verge, sier Brun.

En fast verge tjener 10.000–11.000 kroner per klient i året. Noen klienter betaler selv, mens andre oppdrag blir betalt av staten. Knut Moen får i dag millionlønn for å være verge.

– Hvis jeg skulle hatt mellom 10–20 stykker, så ville det vært en bijobb for meg. Det hadde gått ut over tilgjengelighet, erfaring og det nettverket som jeg har til å fylle disse behovene som vergehavere har, sier Moen.

– Jobben som verge er er en 24-timers jobb sju dager i uka. Det å ha ferie er alt annet enn lett. Pågangen er konstant fra vergehavere, helsepersonell og pårørende. Men jobben er også interessant og givende, sier Moen.

Etter den såkalte Tolga-saken er det foreslått endringer i vergemålsloven. Autismeforeningen er blant dem som har sendt innspill til Justisdepartementet.

«Ole» har verge

VANSKELIG Å NÅ FRAM TIL VERGEN: – Jeg er glad vergen min ikke har så mange som 100 klienter. Jeg føler at jeg ikke når fram, enda vergen min bare har 40 klienter, forklarer Ole til NRK.

Foto: Elisbeth Skarrud / NRK

– Må kjenne de det gjelder

I sin høringsuttalelse kommer Autismeforeningen med en lang liste over egenskaper de mener en verge må ha. Ett av punktene er:

«Tid til å gå i møter, holde seg orientert om omsorgssituasjonen og ev. skrive klager der det svikter»

– Man må jo kjenne de det gjelder, man må vite hvilke muligheter de har, hvilke interesser de har og hvilke behov de har, sier Brun i Autismeforeningen.

Som verge må man også vite hvordan tjenestetilbudet fungerer og hva økonomien gir rom for.

– Man skal opparbeide en tillit og man skal ha kontakt med pårørende. Det er helt umulig å gjøre det med over hundre mennesker, sier Brun til NRK.

– Skaper uheldig binding til fylkesmannen

Advokat Magne Brun mener millioninntekt og mange klienter skaper en uheldig økonomisk og personlig binding til Fylkesmannen.

– Det er klart at det er uheldig. Når man har en nær relasjon til Fylkesmannen, så vil man kanskje ikke ha den nødvendige uavhengigheten, sier Brun.

Verge Knut Moen er uenig.

– Jeg vet ikke hva som menes med uheldig binding, men jeg har en god relasjon til Fylkesmannen. Men selvfølgelig er min oppgave å ivareta vergehagers interesser, sier Moen.

Mener verger med mange klienter er dyktige

Fylkesmannen i Oslo og Viken har flest verger med mange klienter. Seniorrådgiver Aleksander Leet mener det er forsvarlig.

– Faste verger med så mange oppdrag har fått det over lang tid. De har vist at de har god rolleforståelse og gode systemer for å ivareta sine vergemål på en god måte, sier Leet til NRK.

Seniorrådgiveren sier det er en lav terskel for å bytte verge, og at hele vergemålsordningen er bygget opp rundt selvbestemmelse og frivillighet.

Leet ønsker ikke noe tak på maksimalt 20 klienter.

– Utfordringen er at dersom det settes et slikt tak, så vil det bli vanskelig å finne gode verger i en del saker. De tyngste og vanskeligste sakene krever erfaring og kompetanse som jeg vanskelig kan se at man kan opparbeide seg med få oppdrag, sier Leet.