Studenter går i minus hver måned: – Ikke mer å spare på nå

Ifølge Norsk studentorganisasjon (NSO) vil norske studenter gå 6000 kroner i minus hver måned dette vårsemesteret.

– Med økte matpriser vil budsjettet bli enda strammere, sier leder Maika Marie Godal Dam i ei pressemelding.

Mange har måttet gjøre kutt i budsjettet.

Student Johannes With (22) er intet unntak.

– Først var det strømmen, og da gikk det sånn akkurat. Nå kom det økning i matvarene i tillegg – så det blir litt som å sparke tåa i bordet og tråkke på lego etterpå.

Heldigvis har han funnet noen knallgode(?) sparetips:

Slå av varslinger på vipps

Johannes forteller at dersom man går inn på innstillinger og fjerner varslinger på Vipps, så vil det være en økonomisk lifehack. Ut av syne, ut av sinn?

La dama betale hele strømregningen

Johannes finner ut at mye av strømmen går med til matlaging, støvsuging og vasking av klær, noe han selv ikke gjør så mye av. Dama derimot bruker mye strøm på disse aktivitetene og det er jo da rettferdig at hun skal betale for utgiftene som kommer med. Eller?

Flytt skinka, spar pålegg

Et siste tips fra Johannes er å spare på pålegget. Det kan enkelt gjøres ved å flytte skinkepålegget lenger og lenger av brødskiva for hvert tygg man tar. Da vil man lure hjernen til å tro at man har spist brød med pålegg på, og du kan bruke skinka om igjen.

Allerede i sparemodus

Studenten sier han hele tida har blitt rådet til å spare – allerede før prisene steg.

– Når man får tips om å spare enda mer så kommer det jo litt sånne fjollete tips – for det er ikke mer å spare på nå.

Også Dam peker på at studentene i utgangspunktet ikke hadde mye å rutte med.

– Det er et regnestykke som allerede ikke går opp i dagens studentbudsjett, sier lederen i NSO.

Hun viser til et studentbudsjett som Forbruksforskningsinstituttet SIFO har satt opp ut fra tall fra SSB.

Det viser at studenter i gjennomsnitt får utbetalt 11.717 kroner i måneden.

Ifølge budsjettet sitter studentene igjen med 400 kroner etter utgifter til husleie og mat. Med andre månedlige utgifter vil studentene gå 5828 kroner i minus hver måned.

Da er det kanskje ikke så rart at det kommer kreative sparetips fra flere enn Johannes With. Her er noen som har versert på sosiale medier:

• Bli invitert på seks dater i uka for påspandert middag
• Betal med kontanter, da føles det gratis
• Fylte du drivstoff for 300 kroner før, fyll for 300 kroner nå også. Da merker du ikke at det er dyrere

Noen «faktiske» tips

Dersom du synes disse tipsene ble litt vel useriøse har youtuber og podkastvert i pengesnakk, Lise Vermelid Kristoffersen, noen enkle tips til studenter og unge som vil spare inn noen kroner.

– Når både drivstoff, boliglånsrenter, strøm, mat og andre varer og tjenester blir så mye dyrere samtidig, er det mange som må tenke nytt. Vi får ikke gjort noe med de ytre faktorene – men det er mye vi får gjort noe med, sier Kristoffersen.

Her er hennes beste sparetips:

• Sett opp en automatisk spareavtale, så noen kroner går fra brukskonto til sparekonto hver eneste måned.
• Planlegg måltidene flere dager fremover.
• Matpakke, kaffe på termos og vannflaske er vaner som sparer deg for tusenvis av kroner.
• Får du stipend, sett det på en egen konto. Da har du en buffer du kan ta av om det blir trangt gjennom semesteret.
• Jobb. Tjener du mer, har du større muligheter til å spare. Øk det automatiske sparetrekket når du får din første jobb.
• Følg andre som sparer på sosiale medier.

Men hvorfor blir egentlig alt dyrere samtidig?

NRK har snakket med Torberg Falch, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, for å prøve å få et enkelt og oversiktlig svar.

Han peker spesielt på to forhold:

Mindre og dyrere matproduksjon

Falch forklarer at det blir produsert mindre mat i verden. Dette fører til større knapphet på mat, som resulterer i høyere priser.

– Maten vi kjøper fra utlandet har altså blitt dyrere.

Han forteller også at matproduksjonen i Norge er blitt dyrere som et resultat av høye strøm-, diesel- og kunstgjødsel priser.

– Bakgrunnen for disse prisøkningene er krigen i Ukraina, sier Falch.

Russland har sluttet å selge olje og gass til Europa. Dette har ført til at vi må finne nye energikilder, i tillegg til at prisene stiger på de rene oljeproduktene som bensin og diesel, forklarer han.

Fra bonden til butikken

Et omdiskutert tema er hva som skjer fra bonden produserer maten til vi kjøper den i butikken. Både meieri, slakteri og dagligvarebutikkene skal ha sin fortjeneste underveis.

– I Norge er det forholdsvis svak konkurranse i det som skjer fra maten går til bonden og til den havner i butikken, og det bidrar til at vi har relativt høye matpriser i Norge, sier Falch.

Han påpeker også at det er viktig å vite at mat alltid har svingt i pris, og at det som skjer nå er helt normalt.

– Det unormale er krigen i Ukraina som forsterker disse svingningene.