Ser endringer i hjernen til tenåringer som har opplevd pandemien

Det er mer eller mindre slått fast at pandemien har vært psykisk tung for mange. Kanskje verst for de unge.

Nå viser en ny studie fra USA hvor ille den mentale biten kan ha vært.

Forskere har nemlig sett at hjernen til tenåringer har endret seg i løpet av kort tid.

Stresset og ensomheten mange har kjent på, skal ha ført til en form for aldring av unge hjerner. Man skal tidligere ha sett lignende endringer hos barn utsatt for vold eller svikt i heimen.

– Vi vet at pandemien negativt har påvirket den mentale helsen blant ungdom. Men vi visste ikke at dette ville ha fysiske utslag på hjernen, sier Ian Gotlieb i en pressemelding.

Han er professor og forfatter av den nye studien.

Fant «eldre» tenåringshjerner

Hjernen vår endres naturlig når vi blir eldre.

I puberteten øker både hippocampus og amygdala i størrelse. Dette er områder som blant annet kontrollerer minner og følelser.

Ved å studere bilder av hjerner hos tenåringer, som ble tatt både før og under pandemien, fant forskerne forskjeller i disse områdene.

De første undersøkelsene ble gjort i 2016, mens de siste ble utført i 2022.

I studien ble det blant annet tatt hensyn til ulikhet i kjønn, alder, pubertet, etnisitet og sosioøkonomisk status blant deltakerne.

Likevel viste resultatene at aldringen i hjernen blant barna som ble skannet i løpet av pandemien, hadde gått raskere. På under ett år hadde disse tenåringshjernene blitt tre år «eldre».

Vet ikke hva som kan skje

Forskerne la også merke til at den mentale helsen blant gruppen som ble undersøkt under pandemien, var dårligere sammenlignet med de andre deltakerne.

De er likevel ikke sikre på at de mentale problemene er årsaken til den endrede strukturen i hjernen. De vet heller ikke om skadene er permanente.

For hva skjer dersom hjernen forblir eldre enn barnas opprinnelige alder?

Det er også uklart, forklarer forskerne.

For en 80-åring ville man forvente at slike endringer ville medført kognitive problemer. Men hva det betyr for en 16-åring, er vanskeligere å fastslå.

Måtte endre studien

Det var egentlig ikke meningen at denne studien skulle se på konsekvenser av covid-19.

For i forkant av pandemien hadde Gotlieb og kolleger rekruttert en gruppe barn og unge til å delta i en langtidsstudie om depresjon i puberteten.

Men da viruset kom, kunne de ikke gjennomføre de regelmessige og planlagte MR-skanningene på ungdommene.

– Derfor måtte vi foreta en omstart ni måneder etter at prosjektet var i gang, forklarer han.

Likevel skulle han få god bruk for arbeidet som allerede var gjort. Uten dette hadde de ikke funnet de alvorlige endringene.

– Interessant

Michael Thomas er professor i kognitiv nevrovitenskap. Han er ansatt ved Birkbeck University i London. Til avisen The Guardian sier han at funnene i den nye studien er viktige.

– Dette er interessant data som viser at pandemien kan ha hatt stor effekt på tenåringer. Stor nok til at de gjenspeiles i hjernens struktur.

Men professoren understreker at man ikke vet nok om hva størrelsen på strukturer i hjernen har å si for atferden.

– Slike typer mål av hjernen forteller oss ikke nok om de detaljerte kretsene som styrer oppførsel, sier han til den britiske avisen.

Skal følge ungdommene videre

Forskerne bak studien mener likevel funnene kan ha stor betydning for framtiden.

– Barn som har levd under covid-19, trenger ikke å være i lik nevrologisk tilstand som barna før dem. Men det vil ikke være enkelt å luke ut slike forskjeller. Pandemien er global, og det er ingen som ikke har opplevd den. Derfor har man ingen reell kontrollgruppe, sier Gotlieb.

Nå skal forskerne følge denne gruppen med ungdommer videre. De skal se nøye på hvordan den mentale helsen til deltakerne utvikler seg med årene.