Reagerer på evnetesting av ansatte: – Nedverdigende

Coop Norge kutter i 200–220 årsverk ved lokale lager i Trondheim, Bergen, Stavanger og Tromsø.

De ansatte har fått beskjed om at de vil kunne søke på stillinger på hovedlageret ved Gardermoen – der det skal ansettes 100 nye.

Men for å få jobben må de ansatte som søker for å bli driftsoperatører først gjennomføre en evnetest.

Det vekker sterke reaksjoner:

– Det er absurd å evneteste folk for en jobb de har hatt i mange år. Det er nedverdigende, sier Mimir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt.

Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge begrunner testen med at hovedlageret på Gardermoen er helautomatisk og at det å være driftsoperatør der stiller helt andre krav til ansatte enn dagens arbeidsoppgaver.

Har ansvar for opplæring

Kristjánsson mener det er kritikkverdig at Coop bruker evnetester på allerede ansatte personer.

– Her gjør Coop en omorganisering ved at de flytter jobber i systemet og kutter et annet sted. Da har de en hel haug med folk som de har forpliktelser for, sier han.

Rødt-politikeren sier Coop-ledelsen har et ansvar for å lære opp sine ansatte i nye systemer, og at de dermed ikke kan begrunne evnetesten med et nytt logistikksystem.

– Ingen ville godtatt det dersom Stortinget skulle innføre et nytt og komplisert IT-system, og ikke ga oss kurs men i stedet ga oss evnetester. Og at vi ikke fikk beholde jobben dersom vi ikke besto denne testen, sier han.

Kjell Arne Aspaas, tillitsvalgt ved Coop-lageret i Trondheim har også tidligere uttalt seg kritisk om bruken av evnetester i Coop.

Mistenker at testen misbrukes

Kristjansson tror evnetesten er et forsøk fra Coop på å omgå sine forpliktelser som arbeidsgiver, slik at de heller kan ansette hvem de vil.

– For meg er det åpenbart at de bruker evnetesten som et påskudd til å kvitte seg med ansatte og sjalte ut noen som egentlig har rett på stillinger, sier han.

Kristjansson reagerer særlig på at Coop, som en medlemseid bedrift, med røtter i norsk arbeiderbevegelse, gjennomfører en slik praksis:

– De profilerer seg med å være en slags samfunnsbedrift, men realiteten er at de behandler sine ansatte i dette tilfellet på en kynisk og råkapitalistisk måte, sier han.

For å finne riktig person

– Grunnen til at vi kjører evnetester er for å sørge for at vi finner riktig person til stillingene som driftsoperatør, og om den personen har evnen til å tilegne seg kunnskapen for å trives og utføre en god jobb. Dette er en hyppig brukt metode som vi har benyttet tidligere med gode resultater.

Det sier Harald Kristiansen, kommunikasjonssjef i Coop Norge.

Han påpeker at ledelsen er i tett dialog med tillitsvalgte i prosessen med nedbemanning og også bruken av evnetester.

Kommunikasjonssjefen sier Coop på ingen måte fraskriver seg ansvaret med å gi ansatte opplæring:

– Vi skal lære opp våre ansatte, men for å plukke ut de som har muligheten til å omskolere seg til stillingene så tar de evnetesten. Når vi har funnet de riktige kandidatene så skal selvfølgelig de opplæres, så det ivaretar vi.

Avviser kritikk

Kristiansen avviser på det sterkeste Kristjanssons kritikk om at Coop bruker evnetestene som et påskudd for å kvitte seg med ansatte.

– Vi har ikke noe mål om å nedbemanne mest mulig. Vi ivaretar alle våre ansatte og vi følger alle de forpliktelsene vi har som arbeidsgiver, sier han.

Han tilføyer at selv om Coop er den eneste aktøren i norsk dagligvarehandel som er eid av kundene, så konkurrerer de i det samme markedet som de andre aktørene.

– Vi deler overskuddet med våre kunder. Samtidig opplever vi et press på innkjøpsbetingelser og derfor må vi konkurrere enda hardere enn konkurrentene våre.

Ikke hørt om liknende bruk

Erika Braanen Sterri er doktorgradsstipendiat ved Fafo og forsker på ansettelsesprosesser og bruk av evnetester.

Sterri sier en IQ-test skiller seg fra en evnetest ved at førstnevnte måler generell intelligens, mens en evnetest ofte er mer skreddersydd inn mot et spesifikt område.

– Det kan være evne til å tenke abstrakt, systematisere store mengder informasjon eller numerisk resonnering, sier hun.

Forskeren sier slike tester som oftest blir brukt for å sile vekk kandidater til jobber med svært mange søkere.

Sterri har ikke tidligere hørt om tilfeller der evnetester brukes i omorganiseringsprosesser.

Hun synes likevel ikke det er rart at de blir brukt på en slik måte, og sier det blir stadig mer vanlig å bruke slike tester i arbeidslivet.

Kan minske forskjellsbehandling

Forskeren sier at bruk av evnetester kan gi tydeligere kriterier for hvem som er best kvalifisert for en jobb, og at det dermed kan minske forskjellsbehandling.

– Men dersom du har en jobb der du allerede har masse erfaring, så vil jo ikke en evnetest være så viktig, sier hun.

Hun sier det kan være større skepsis mot slike tester i Norge enn i mange andre land.

– Vi har et egalitært arbeidsliv der vi tenker at alle skal få plass og at alle kan gjøre de fleste jobber, og da skurrer det for mange med bruk av evnetester, sier hun.