Opptil 75 mister jobben – men ingen vet hvem

I november ble det klart at Coop Norge kutter 200–220 årsverk ved lokale lager i Trondheim, Bergen, Stavanger og Tromsø.

Det er varslet at mellom 65 og 75 årsverk i Trondheim vil forsvinne.

Problemet er bare at de ansatte på lagrene trolig ikke vil få vite hvem som mister jobben før til sommeren.

For de ansatte fører uvissheten til frustrasjon.

– Det går på psyken. Det er fremtida mi det er snakk om. Har jeg jobb, eller har jeg ikke, spør ansatt Jonack Ali (34) på Coop-lageret i Trondheim.

– Vi lever med stor usikkerhet, sier ansatt Xahir Kedir (29).

Coop Norge er ikke enig i kritikken fra de ansatte og tillitsvalgt om manglende informasjon om nedbemanning.

Belastende ventetid

Jonak Ali sier at mangelen på informasjon om hvem som mister jobben, fører til stor misnøye. Dette påvirker arbeidsmotivasjonen og arbeidsmiljøet, forteller han.

De ansatte må belage seg på åtte måneders uvisshet, før de får vite hvem som mister jobben på lageret.

Ali sier det er belastende å skulle vente så lenge, før han får vite om han mister jobben.

– Hvis jeg ikke har jobb, må de si det tidlig, så jeg kommer meg ut i søkerunder for andre jobber, sier han.

Lite informasjon

Kjell-Arve Aspaas er tillitsvalgt ved lageret i Trondheim, og forteller at de aller fleste ansatte deler frustrasjonen til Kedir og Ali.

– Det er et sug etter informasjon. Usikkerheten og misnøyen sprer seg, og da er det heller ikke arbeidsmoral, sier Aspaas.

– Hvordan synes du informasjonsflyten mellom ledelse og ansatte har vært så langt?

– Den har vært altfor dårlig, og ikke bare overfor ansatte – men også tillitsvalgte, sier Aspaas.

Han mener det er uholdbart at de ansatte må vente til sommeren med å få vite hvem som mister jobben.

Aspaas forventer at ledelsen nå kommer på banen og gir endelig informasjon så snart som mulig.

– Det går på psyken til de ansatte og det er en belastning for dem å skulle stå i denne situasjonen helt til sommeren, sier han.

Stillinger gis til andre

Samtidig som Coop kutter i stillinger på lokale lager, oppbemanner de med rundt 100 nye stillinger ved hovedlageret på Gardermoen.

De som mister jobben vil få fortrinnsrett på disse stillingene, har Coop tidligere uttalt.

Ifølge Ali, Kedir og Aspaas stemmer ikke dette med realiteten.

Coop sentralt har begynt å ansette eksterne kandidater i stillingene, som ansatte opprinnelig skulle ha hatt fortrinnsrett på.

– Det påvirker jo også psyken oppi det hele, sier Ali.

Det bekreftes av Coop Norge at de har rekruttert eksterne søkere til flere av stillingene.

Kritisk til evnetest

Tillitsvalgt Aspaas sier at alle ansatte som skal søke jobb ved hovedlageret på Gardermoen må bestå det han tolker som en IQ-test, og som ledelsen kaller en evnetest.

Han mener strykprosenten på denne evnetesten er altfor høy, i tillegg til at de som gjennomfører ikke får god nok tilbakemelding på hva de strøk på.

Aspaas er skeptisk til bruken av denne evnetesten – både fordi det burde være unødvendig at ansatte som allerede jobber på et Coop-lager må gjennom dette, men også fordi tillitsvalgte ikke får innsyn i selve testen og dens vurderingskriterier.

– Vi setter et stort spørsmålstegn ved hva som egentlig er grunnen til denne evnetesten, sier han.

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

Coop Norge ønsker ikke å stille til intervju, men besvarer spørsmålene skriftlig.

Harald Kristiansen er kommunikasjonssjef for Coop Norge og stiller seg uforstående til kritikken fra de ansatte og tillitsvalgt.

– Vi kjenner oss ikke igjen i kritikken, sier Kristiansen.

Kommunikasjonssjefen sier at nedbemanningsprosessen er tidkrevende, men at ledelsen har valgt å være åpne hele veien – både med tillitsvalgte og ansatte.

– Vi har løpende og god dialog med tillitsvalgte som er representert med tre ansatte i styringsgruppa for prosjektet, sier han.

Kristiansen vil ikke love at ledelsen kan avgi endelig svar før sommeren. Dette er fordi det nå kartlegges hvem som ønsker å benytte seg av sluttpakker og hvem som vil søke jobb ved hovedlageret.

– Under pandemien har også volumet ved lageret økt og Coop tar markedsandeler, som igjen gjør at det per i dag ikke er hugget i stein hvor stor nedbemanningen vil bli, sier Kristiansen og legger til at det ikke vil kuttes flere enn 75 årsverk ved lageret i Trondheim.

Evnetest for andre oppgaver

Kristiansen bekrefter at Coop har begynt å rekruttere eksterne ansatte til hovedlageret. Han mener det ikke er til hinder for at egne ansatte med tilstrekkelige kvalifikasjoner kan få jobb.

– Dette er ikke noe løftebrudd, og vi kommer til å måtte rekruttere eksternt i tillegg for å fylle alle stillingene, sier han.

Han kaller testen de ansatte må gjennom for å få jobb for en evnetest.

– Det er ikke IQ-test av ansatte, men en evnetest som skal kartlegge om den ansatte har de evnene som trengs for at vedkommende skal mestre og trives i den nye jobben som driftsoperatør, sier Kristiansen.

Han begrunner testen med at hovedlageret på Gardermoen er helautomatisk og at det å være driftsoperatør der stiller helt andre krav til ansatte enn dagens arbeidsoppgaver.

Han hevder også at det ikke er noen som stryker på evnetesten, og kan derfor ikke oppgi noen strykprosent.

– Hvorfor får ikke tillitsvalgte innsyn i IQ-testen og dens vurderingsgrunnlag?

– Det er standard internasjonalt anerkjente tester som benyttes, og de ansatte får se vurderingen etter at testen er gjennomført. Detaljert tallmateriale gjennomgås med tillitsvalgte, svarer Kristiansen.

31.01.21: NRK har endret fire punkter i saken. Vi presiserte at tillitsvalgt tolker evnetesten som en IQ-test, og la også til følgende sitat:

– Det er ikke IQ-test av ansatte, men en evnetest som skal kartlegge om den ansatte har de evnene som trengs for at vedkommende skal mestre og trives i den nye jobben som driftsoperatør, sier Kristiansen.

Videre har vi lagt inn presisering tidlig i saken om at Coop Norge ikke er enig i kritikken som kommer fra de ansatte og tillitsvalgt, om manglende informasjon om nedbemanning. Følgende sitat fra Kristiansen er lagt til for utdypning:

– Vi har løpende og god dialog med tillitsvalgte som er representert med tre ansatte i styringsgruppa for prosjektet.