Slik skal forskere gjøre oss motstandsdyktige mot kommende pandemier

Vi lever i en tid hvor vaksiner blir utviklet i rekordfart. Store deler av det norske folk er snart fullvaksinerte mot koronaviruset, og effekten ser ut til å være god.

Men dette er langt fra noen selvfølge.

For en vaksine vil aldri ha lik effekt hos absolutt alle – hvorfor er det sånn?

Nå ønsker forskere fra Europa å finne svar på nettopp dette, og målet er å kunne lage vaksiner som er bedre tilpasset deg og meg.

Resultatet kan være helt avgjørende for å bekjempe nye pandemier.

Vil finne forskjeller i immunsystemene våre

En vaksine har ofte til hensikt å danne antistoffer som kan hindre virus fra å trenge inn i cellene våre.

Dette har fungert godt mot både SARS-CoV-2 og influensa. Men virus er forskjellige, og i framtiden må man belage seg på nye varianter man ikke har kunnskap om.

Desto viktigere er det at man vet mer om hvordan immunsystemene våre virker på individnivå, forklarer Gunnveig Grødeland.

Hun er forsker ved Universitetet i Oslo og leder det nye EU-prosjektet. Grødeland forteller at det handler om å finne bedre løsninger.

Målet er ikke å skreddersy vaksiner til hver enkelt, men heller fokusere på bestemte grupper i befolkningen.

– En slik gruppe kan for eksempel bestå av folk som er født og oppvokst i Skandinavia. Disse kan vi sammenligne med mennesker fra andre steder i verden, som har vært utsatt for andre virus og bakterier. Da kan det være vi ser forskjeller i immunrespons, sier hun til NRK.

– Viktig og interessant

Magnar Bjørås er professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin ved NTNU. Han mener den nye satsingen er helt nødvendig.

– Dette er et viktig og interessant prosjekt. Virusinfeksjoner er et alvorlig helseproblem også i en normaltilstand, og vi trenger mer kunnskap for å utvikle bedre vaksiner.

Bjørås bruker koronapandemien som et eksempel.

Her har det vært snakk om mange ulike virusvarianter i løpet av kort tid. Man har hatt både alfa-varianten, kjent som UK-varianten, den sørafrikanske som fikk navnet beta, og nå delta-varianten.

– Da er det interessant å forstå hvorfor en variant virker over en viss tid, og deretter blir avløst av en annen. Det har noe med immuniteten i befolkningen å gjøre. Noen av oss kan være mer mottagelig for alfa-varianten, mens andre kan være mer mottagelig for delta, sier professoren til NRK.

Veien videre

Forsker Gunnveig Grødeland forteller at det er mange grunner til at folk reagerer ulikt på de samme vaksinene.

Kjønn og alder skal ha mye å si. I tillegg vil både sykdommer og overvekt spille en rolle, samt hvilke virus kroppen har vært eksponert for tidligere. Genetisk sett har vi også forskjellige biter i immunsystemet vårt som vil oppfatte nye virus på ulike måter.

Det handler om å finne gode fellesnevnere, forklarer forskeren.

– Ved å analysere immunologiske data fra et stort antall mennesker, vil vi kunne lage modeller som bedre kan forutsi hva som former immunresponsen i akkurat deg.

Forskeren tror dette vil være avgjørende for å takle kommende pandemier.

«Virus X»

Ifølge Verdens helseorganisasjon må vi i fremtiden være forberedt på det de har valgt å kalle «Virus X». Dette er rett og slett et virus man aldri har sett tidligere.

Et av målene i det nye prosjektet er å forberede seg mot et slikt virus.

– Vi vil prøve å utvikle modeller som kan forutsi hvilke deler av et slikt virus immunsystemet vårt faktisk vil gjenkjenne. Dette er viktig for å kunne lage vaksiner mot det ukjente som kommer, sier forskeren.

Det nye prosjektet, som har fått navnet VAXPRED, er et samarbeid mellom flere land i Europa. Det har oppstart 1. september i år.

Magnar Bjørås mener dette er en positiv konsekvens som følge av pandemien.

– Dette er jo en problemstilling man har villet undersøke tidligere, men nå har det blitt mer aktuelt. Det handler litt om at man er mer villig til å bruke penger på denne typen forskning.