Frydefullt, nydelig og skummelt

Hundre hemmeligheter er en frydefull, skummel og langt fra tradisjonell forestilling. Nydelig og krevende urpremiere på Trøndelag Teater.

Hundre hemmeligheter

Her har Cirka Teater, en av Norges eldste friteater, fått frie hender. Da blir det spektakulært.

Foto: GT Nergaard

Fra første sekund, eller før stykket starter, får vi klare varsler om at dette ikke blir som vi er vandt til.

Vokalgruppa Trondheim Voices gir tekniske opplysninger om fotoforbud og at mobiltelefonen skal slås av, på sitt flerstemte vis i løssluppen form.

Alt er nytt

Annet var vel ikke å vente. Hundre hemmeligheter er et samarbeid mellom Trøndelag Teater, Cirka Teater, Trondheim Voices, Midtnorsk Jazzsenter og Riksteateret. Musikken er komponert av Eirik Heggdal.

Her er vi i jazzens utprøvende verden, der en spade kan vise seg å være langt mer enn vi tror.

Cirka Teater er et fenomen i seg selv, en av Norges eldste friteatergrupper. De er 30 år i år, og de leverer innhold og scenografi langt utover vanlige forventninger.

Hundre hemmeligheter

Disse kommer en etter en med sterke, underfundige beskjeder om de hemmelige brevene Jørgen har fått.

Foto: GT Nergaard

Nyskapende

Her danser rare og høyst levende sangere rundt som instrument. Bortsett fra et trekkspill og to gitarer, er det de som lager musikken og lydkulissene med sine stemmer og nylaget teknologi.

De er scenearbeidere og de er aktører. De former høyst endringsvillige og flyttbare kulisser. Det blir en dans og som en del av fortellinga.

Tonene, klangene og scenografien spiller på lag. Det er mystikk i lufta.

Hundre hemmeligheter

Vingehesten har viktige ting å melde, og det gjør han med stor stemme og underfundighet.

Foto: GT Nergaard

Hemmelige brev

Her flytter en familie inn i mormors hus. Mor, far, Jørgen på 13 og kameraten Mika dukker opp. Her ting spesielle. De klarer å forskyve tiden med sang, for eksempel.

En koffert med hemmelige brev til Jørgen dukker opp, og med dem, kommer underfundige skapninger med symbolsk kraft.

En er fornøyelig, morsom, snodig og medrivende.

En annen kommer flyvende inn og minner Jørgen på ei viktig regle han laget da han var seks.

Trondheim Voices

Trondheim Voices lager alle lydene og stemningene med stemmen og nyskapt teknologi. De er stykkets hovedinstrumenter.

Foto: GT Nergaard

Gleden er i hodet, det sinte er i munnen, det triste er i øynene, det farlige er utenfor.

En tredje bærer på så mye, bærer tyngre og tyngre etter hvert.

Alle har former langt utover varligheten. Dette er en i en annen verden, men likevel i vår.

Hundre hemmeligheter

Denne kofferten dukker fram i flyttelasset, og Jørgen oppdager ting det ikke var meninga at han skulle vite om.

Foto: GT Nergaard

Skumle hemmeligheter

Vi aner jo tidlig at noe holdes skjult, for det dukker opp en sang som foreldrene åpenbart har hørt før, men som de ikke vil snakke om.

Så langt er alt lystig, vi pirker bare på noe sårt.

Men det blir mørkere, dystrere, skumlere, forsterket av alle medier de rår over.

Det er mye symbolikk. For noen kanskje i meste laget, men for meg er det som poesi.

En verden der ordene er forsterket og erstattet med bilder, musikk, lyd, stemninger, bevegelser, assosiasjoner og rollefigurer.

Hundre hemmeligheter

De fleste formidlingskanaler fra lyd til bilde og fim spiller på lag i denne forestillinga.

Foto: GT Nergaard

Fantasifullt

Her oser det av fantasi og kreativitet og ikke minst samspill.

Cirka teater–teater er noe for seg selv, og passer glimrende inn i Trondheim Voices og Eirik Heggdals musikalske verden.

Herlig og snodig og fylt av muligheter.

Her er den liten smakebit på Hundre hemmeligheter.