Hopp til innhold

Steinalderbyen på Leksa

Øya Leksa i Trondheimsleia var en gang et svært sentralt sted. For 7000 år siden levde det folk her i en liten landsby.

Boplass på Leksa

Dagrun og Torgeir Berg ved en av boplassene på Leksa.

Foto: Grete Thobroe / NRK

Steinalderboplass

Slik tror man steinaldermenneskene på Leksa bodde for 7000 år siden.

Foto: Grete Thobroe/NRK
Kristin Prestvold

Arkeolog Kristin Prestvold mener Leksa er unik.

Foto: Grete Thobroe / NRK
Plakat

Denne plakaten forteller om livet i steinalderlandsbyen.

Foto: Grete Thobroe/NRK

I dag er det bare 23 fastboende igjen på øya som ligger i Agdenes kommune, men her har folk levd i mange tusen år.

Kulturminnene på øya er unike og strekker seg flere tusen år tilbake i tid.

– Flott og fint

– Det er et flott og fint område. En fin plass å bo på fordi sjøen gikk nesten opp hit for flere tusen år siden, sier Dagrun Berg.

Hun viser oss rundt sammen med sønnen Torgeir, som nå eier området.

Oppe på et platå, noen hundre meter over sjøen, ser vi restene etter mange hustufter. De er ringformet, og minner om skåler i terrenget i dag.

– Arkeologene mener dette var en plass hvor folk levde hele året. Det skal være mellom 20 og 30 hustufter i dette området. Nesten som en liten by i steinaldertiden . De største tuftene har en diameter på fem-seks meter, forteller Dagrun Berg.

Menneskene som bodde her i sine gammelignende hus, lå på benker rundt et ildsted.

7000 år siden

Sporene etter menneskene som levde her, er fortsatt tydelige. På plakater forklares det hvordan folkene levde av det naturen hadde å tilby i dette området for 7000 år siden.

– Leksa var nok en sentral plass den gangen hvor båtene var det eneste framkomstmiddelet. Her var det tilgang på mat, og det er funnet både skinn, bein og rester etter redskapsproduksjon i området, sier Berg.

Tuftene ble oppdaget av familien Berg på 1990-tallet. Den gangen hadde familien planer om hyttebygging her. Det ble det aldri noe av.

– Det er litt synd at vi ikke fikk noen kompensasjon. Vi skal jo bo og leve her ute, og må prøve å få mest mulig ut av det, sier Torgeir Berg.

– Har stor verdi

Arkeologene mener området er så unikt at det ikke er lov til å bygge her i dag. Knut Harald Stomsvik er arkeolog hos Sør-Trøndelag fylkeskommune, og beskriver området på Leksa slik.

– Det er den største samlingen av slike tufter i hele fylket. De har en stor verdi, og er nærmest unike i sin klasse. I sammenheng med de øvrige kulturminnene på Leksa, utgjør de et veldig verdifullt og interessant kulturlandskap, sier Stomsvik.

Også arkeologkollega Kristin Prestvold sier Leksa er en spesiell attraksjon som nå må bli mer kjent blant folk.

Unik gravrøys

– Vi har jo også en unik gravrøys på øya. En av de største i Sør-Trøndelag. Den er monumental og ligger strategisk plassert med utsikt over sjøen og landet rundt. Vi vil at kulturminnene skal oppleves, og det hadde vært fantastisk om man kunne bygge opp noe rundt disse stedene, sier hun.

Men området er i ferd med å gro igjen. For i dag beiter det ikke dyr lenger i dette området på Leksa.

– Vi må få midler til å holde området reint slik at tuftene vises. Det hadde jo vært flott å få flere turister hit, og det ville jo gitt viktige ringvirkninger for oss, sier Torgeir Berg.

Røys på Leksa

Denne steinrøysa er 70 meter lang og ligger på et høydedrag, godt synlig uansett hvor du befinner deg på øya Leksa. Her ligger trolig et maktmenneske begravd. Gravplassen er datert tilbake til bronsealderen for rundt 3000 år siden.

Foto: Grete Thobroe/NRK
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.