Over halvparten av alle nordmenn gjør det – spontanhandel koster deg tusener

Impulsiv i matvarebutikken? Du er ikke alene, men med litt planlegging kan du spare tusener.

Mia Åsheim handler jordbær

Mia Åsheim lar seg friste til et impulsivt jordbærkjøp.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

– De så veldig gode ut! Men veldig dårlig for økonomien, ler Mia Åsheim.

Hun står i fruktavdelingen med en kurv friske jordbær i hendene. I dag hadde hun absolutt ikke planlagt noe bærinnkjøp, men lar seg friste av de delikate bærene. Åsheim mener hun planlegger veldig lite før hun handler mat.

Det blir jo på impuls, da. Jeg røsker med meg det jeg føler for!

Nå har hun bestilt matkasse for å slippe å gå på butikken og dermed unngå spontanhandlinga.

Tusener å spare på planlegging

Det viser seg at nordmenn er av den spontane typen, i hvert fall når vi handler mat.

Over halvparten av oss planlegger middagen samme dag eller dagen før. I en undersøkelse gjort av Sentio på oppdrag av BN bank, kommer det fram at to av fem nordmenn er innom matvarebutikken hver dag eller annenhver.

Bare 17 prosent planlegger å lage en ukesmeny.

Forbrukerøkonom Silje Havdal

Forbrukerøkonom Silje Havdal er overrasket over nordmenns impulsive handlemønster.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

Forbrukerøkonom Silje Havdal i BN Bank er overrasket over tallene:

– Da tenker jeg at folk rett og slett er for dårlig til å planlegge.

Hun mener det er mye å spare på å være mer strukturert.

– En ukeplan vil spare tid og redusere matutgiftene kraftig, sier forbrukerøkonomen. Selv har hun fått matutgiftene til familien på tre ned i 4000 kr i måneden.

– Har folk råd til å bruke 10 000 i måneden på mat, så for all del: Da må de gjerne gjøre det. Men det er viktig å få fram at dette kan gjøres veldig mye enklere og veldig mye billigere. Man sparer også tid på å planlegge og handle en gang i uka. Da er man ferdig med det.

Forsker: Vi blir lurt av reklamen

Fristende produkter, fargerik emballasje og tilsynelatende gode tilbud er blant hovedårsakene til at vi legger en ekstra vare eller to i handlekurven. Vi lar oss rett og slett lure av reklamen, ifølge forsker og psykologiekspert Anne Marita Milde.

– Midt i handleturen stopper vi ikke opp og spør oss selv: Har jeg egentlig behov for denne varen?

Lystne på belønning

Daniel Bergheim Botnmark

– Planlegging kan læres, sier psykolog Daniel Bergheim Botnmark.

Foto: Victoria Nevland

– Spontanhandlerne er ofte mer impulsive av natur, de utsetter planlegging, sier psykolog Daniel Bergheim Botnmark.

Impulshandling kan gi kunden en følelse av glede og lettelse.

– Vi har lyst på belønning her og nå. Vi vil gjerne unngå ubehag og det som er kjedelig og krevende, sier Botnmark.

Men det finnes håp for lommeboka. Psykologen mener planlegging kan læres og gjøres til en vane. Stikkord for å lære seg å unngå impulshandlinga er nettopp å sette seg ned og planlegge.

– Hva skal vi ha til middag i dag?

Butikkmedarbeider Emilie Bromseth hos REMA Søndre ser ikke mange handlelister i løpet av en dag. Kundene spør henne ofte om middagsråd.

– De spør meg: Hva skal jeg ha til middag i dag?

Og Emilie har løsningen klar:

– Vi har noen fine middagshefter jeg bruker å ta fram, eller jeg foreslår noe jeg liker selv!

Dyr spontanhandling

Forbrukerøkonomen synes flere bør tenke mer fram i tid. Litt planlegging kan redusere utgiftene til mat med opptil 30 prosent. Kundenes impulsive handlemønster gir penger i kassen til dagligvarebutikkene. Nordmenn er for spontanhandlende.

– Kanskje finner de ut hva de skal ha i butikken eller når de sitter i bilen på vei hjem fra jobb, og så handler de det de skal ha og litt til. Da blir det dyrt, sier forbrukerøkonomen.

Middag tre uker frem i tid

Nye kunder mønstrer grønnsakdisken. Thea Wehler Knudtzon plukker med seg litt sopp til middagen.

– Dette er et impulsivt sjampinjongkjøp, men jeg prøver å planlegge litt i forveien, sier Thea.

– Det er greit å slippe å gå på butikken når du er sliten etter skole, og det blir billigere.

Thea og Kristine Knutsen

Sjeldne matplanleggere: Thea og Christine Knutsen har middagsplanene klare ukevis i forveien.

Foto: Stein Lorentzen / NRK

Mamma Christine er på besøk og har slått følge til butikken. Damene er begge av den sjeldne matplanleggende typen. Studenten Thea forsøker å kjøpe inn for en uke eller to i gangen. Hun er vokst opp med planleggingskalendere på veggen hjemme. Opptil tre uker i forveien var middagsalternativene klare. Mor er fornøyd med datterens handlevaner:

– Man ser jo at det faktisk blir billigere, i stedet for å handle når man er sulten.