Småfugl erstatter sprøytemidler

I Steinkjer har kommunens gartnere satt opp 80 fuglekasser for å redusere insektplagen i byens parker.

Bygartneren i Steinkjer satser på fugler i kampen mot insekter.

– Vi vet at en blåmeis trenger ca. 300.000 insekter for å fore opp ti unger til flyveferdig stand. Med 80 fuglekasser og gjerne to kull i året skjønner en at det går enormt med mat inn i munnen på disse ungene, sier bygartner Finn Rossing til NRK.

Fuglenes appetitt på insekter gjør at gartnere ikke har brukt sprøytemidler etter at kassene ble satt opp for ti år siden.

Finn Rossing

Bygartner Finn Rossing.

Foto: Eivind Aabakken / NRK
Svarthvit fluesnapper

Et par svarthivte fluesnappere kan ta rundt 3.000 insekter i døgnet.

Foto: Marian Aspås
Stæren passer på fuglekassa

Størrelsen på hullet i fuglekassen kan være med på å bestemme hvilken art man får på besøk. Stær foretrekker en diameter på 5 cm.

Foto: Linda Bjørgan

– Mange av sprøytemidlene er farlige for mennesker. I utgangspunktet ønsker vi ikke å bruke sprøytemidler der unger leker og folk ferdes, vi har kuttet ut det fullstendig, sier Rossing.

3.000 insekter i døgnet

Et par svarthvit fluesnappere kan ta rundt 3.000 insekter hvert døgn når de forer ungene sine.

Det sier Per Gustav Thingstad, forsker ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Han er kjent med at det settes ut fuglekasser for å dempe plager med insekter, og sier at fuglene først og fremst jakter på litt større insekter.

– Mygg og små knott er kanskje ikke det de først og fremst foretrekker. De vil helst ha litt større insekter med mer mat i. Spesielt larver av sommerfugler (bl.a. målere) er populær næring, og følgelig kan deres tilstedeværelse merkes på skadene fra disse. Småfuglene som hekker i kasser spiser også veldig mye årevinger, blant annet maur og biller.

– Sørg for god avstand

Thingstad har følgende råd til den som vil sette opp fuglekasser for å få naturlig hjelp til å dempe plager fra insekter og larver.

– Standardkassene for meiser og fluesnappere bør stå med minst 30 meters avstand. Står de tettere blir det ofte revirkamper.

– Hvis du tenker på litt halvurbane områder med små grøntarealer ville jeg ha satset både på stærkasser som har større åpning og større bunn, og standardkassen for meiser og svart/hvit fluesnapper.

Thingstad sier at størrelsen på hullet i kassen kan være med å bestemme hvilken art man får i kassen.

– Små meiser som blåmeis foretrekker en åpning på 28 millimeter. Har du 32 millimeter kommer svart/hvit fluesnapper og kjøttmeis. Og så må du opp i fem centimeter og litt større kasser for å få inn stær.

Kassene må opp nå

Den som vil henge opp fuglekasser med tanke på årets hekkesesong bør sette i gang nå.

– I disse dager er stæren og en del av meisene i lavlandet på jakt etter hulrom. Jeg vil anbefale at man setter opp kassene i mars/april, helst litt tidlig i april. I innlandet der det fortsatt er snø, kan en vente til månedsskiftet april/mai.

I tillegg til at fuglekasser kan gi hageeiere naturlig kamp mot insekter, får man også fugleopplevelser på kjøpet.

– Jeg som er opptatt av fugl synes det er det viktigste. Du får i pose og sekk, du kan hindre bruk av gift og fuglene gir veldig mange positive effekter og opplevelser, sier Per Gustav Thingstad.

Bygartneren i Steinkjer sier at kassene gir byen et flott fugleliv.

– Det gjør det. Og så ser jeg at barnehager og skoler følger med disse kassene og tar mange turer for å se, sier Finn Rossing.