Slik skal det ikke gjøres

Langs mange turstier kan du oppleve at hundeeiere har hivd poser med hundebæsj i.

– Da er det mye bedre at de ikke har bæsjen i pose, men sparker avføringa i grøfta. Det sier Odd Arne Nilsen, som er driftsleder i Trondheim bydrift på idrett, park og skog.

På de mange stiene i Trondheims-området som bydrifta har ansvaret for, ser de av og til at hundeeiere tilsynelatende ikke har skjønt poenget med hundebæsjposene.

Bedre å la naturen gjøre jobben

Når bæsjen havner i en pose som knytes igjen, blir den hermetisert. Da tar det lang tid før den forsvinner.

– I stedet for å pakke inn bæsjen og hive den på stien, ville det være bedre om de sparker avføringa til side og lar naturen gå sin gang. Da er den borte i løpet av ei drøy uke, sier Nilsen.

• Det tar 20 år før denne bæsjeposen forsvinner fra skogen

Men aller helst vil han at hundeeierne samler avføringa i en pose som de tar med seg og kaster når de kommer hjem.

– I beste fall er det mangel på kunnskap, men vi er ikke så sikker på at det er årsaken bestandig. Det kan jo også være latskap, sier Nilsen, som understreker at det kun er et fåtall av hundeeierne som hiver fra seg poser med bæsj i.

Forebygging

Også i Levanger finner folk hundebæsjposer langs turstiene.

– Vi har prøvd å forebygge ved å sette ut stasjoner der hundeeierne kan ta poser, og dessuten satt ut søppeldunker i nærheten av disse. Det sier Øyvind Nybakken, som er enhetsleder ved kommunalteknikk i Levanger kommune.

• Hundebæsj kan skjule dødelige parasitter

I Levanger er det også mange turstier i de sentrumsnære områdene.

– Langsetter stier der folk flest går og barn leker, må hundeeierne ta opp hundeskitten. I kommunen har vi 25 stasjoner der hundeeierne kan ta poser. Da må vi kunne forvente at hundeeierne tar med seg posen til de finner en søppeldunk, eller at de tar den med hjem, sier Nybakken.