NRK Meny
Normal

Slik lager du Anno-maten

Dagens mattradisjoner har endret seg en smule siden 1500-tallet. Det fikk «Anno»-deltakerne merke da de reiste 480 år tilbake i tid til Trondheim i senmiddelalderen.

Annjo-mat

Folk spiste det de hadde tilgang på i senmiddelalderen. I tillegg skulle alt på dyret spises.

Foto: NRK/Strix

– Det er forskjeller på det vi spiser nå og det vi spiste da, men samtidig så er det mye likheter også, sier Inge Johnsen, daglig leder ved Lian Restaurant i Trondheim.

Johnsen spiller rollen som oldermann i kokkefaget under årets Anno-sesong. Her skal han lære opp deltakerne å behandle mat slik de gjorde det på 1500-tallet.

Vanlig å spise jurene på kua

Inge Johnsen

Inge Johnsen, daglig leder ved Lian Restaurant i Trondheim forteller at det var vanskelig å bevare maten på 1500-tallet.

Foto: Kari Sørbø / NRK

– De rike, erkebiskopen for eksempel, hadde god tilgang på råvarer. Alt ble tilrettelagt rundt erkebiskopen, men vanlige folk var det verre med. De måtte spise det de hadde, sier Johnsen.

På1500-tallet var det viktig å utnytte alt på dyret. Når en ku ble slaktet spiste de både hodet, jurene og testiklene på oksen.

– Det som er viktig med jurene er å vanne det ut skikkelig slik at man får all melka ut av jurene, ellers blir det surt. Men kujur var veldig vanlig på den tida, og det spiste vi faktisk helt frem til begynnelsen av 1900-tallet, sier Johnsen.

Kujur

Å spise juret på kua var helt vanlig på 1500-tallet. Her blir Anno-deltakerne introdusert for retten for første gang.

Foto: NRK/Strix

Urter døyvet sursmaken

Å bevare mat var vanskelig i senmiddelalderen. Kjøleskapet var langt unna. De hadde ikke engang tenkt ut at det var nyttig å legge maten på et kjølig sted.

– Alt av kjøtt og fisk måtte saltes og tørkes, og sild var veldig livnærende for vanlige folk på den tida. Ellers hadde de tilgang på korn og bær og det som kom av egg og ost, sier kokken.

Salt var nødvendig for å bevare maten, men salt var også dyrt derfor hendte det at folk tydde til andre løsninger.

– Hvis kjøttet eller fisken var fordervet så sies det at de brukte masse urter og la det utenpå fisken og kjøttet for å døyve sursmaken av maten, forteller Johnsen.

Religion i sentrum

Selda Ekiz

Selda Ekiz er programleder for årets Anno-sesong som er spilt inn i Erkebispegården i Trondheim.

Foto: Frank Foss

De tidligere sesongene av Anno har fokusert på Norges handelshistorie sett fra Bergen og Norges militærhistorie sett fra Fredrikstad.

Olav den Helliges gravkirke, Nidarosdomen, var det nordligste pilegrimsmål for kristenheten gjennom hele middelalderen, derfor ble Trondheim et naturlig innspillingssted denne gangen ifølge programleder, Selda Ekiz.

– Nidarosdomen ligger jo like ved innspillingsstedet, og nå har vi lyst til å fortelle Norges religionshistorie og hvilken annen by velger man da enn Trondheim? sier Ekiz, til NRK.

– Hvordan var Trondheim på 1500-tallet?

– Da var det bare 2000 mennesker som bodde her, så det var ganske mye mindre enn det det er nå. Det så også annerledes ut med små laftede hus med glugger. Og så tror jeg nok det var en litt mer landsbyfølelse da, men det var en by og en veldig viktig by, sier Ekiz.

Video fra Trøndelag

Det er julebordstid, og uhell kan skje, skal vi tro tannlegene...
Fra 1. januar får du nyheter klokka 18:55, 20:55 og 22:55.