Regjeringen, med fiskeriminister Per Sandberg i spissen, vil legge til rette for eksportvekst av laks fra Norge til utlandet. Den nye sjømatterminalen er et av bidragene for at det skal bli lettere å eksportere laksen først og fremst til Asia.
– Har vi en laksenæring og en fiskeriminister som bryr seg mer om egen profitt enn vår felles planet? spør leder i Framtiden i våre hender (FIVH), Anja Bakken Riise.
– Økt eksport med fly vil selvfølgelig føre til økte utslipp, det er et uunngåelig faktum. Skal vi ta klimautfordringene på alvor, kan vi ikke fortsette slik.
Beregninger gjort av FIVH viser at den varslede eksportveksten vil føre til utslipp på om lag 2 millioner tonn CO₂ i 2030 bare ved eksport til fire utvalgte land i Asia.
Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender er svært kritisk til at utslippene som genereres av utenlandsflyvninger ikke inngår i klimaregnskapet til myndighetene og oppdrettsnæringen.
Foto: Framtiden i våre hender– Skal en bære laksen ut?
Fiskeriministeren mener kritikken fra FIVH blir komisk.
– Vi eksporterer 95 prosent av sjømaten vår. Vi skal vokse fem ganger frem til 2050 på produksjon og eksport av sjømat. Jeg vil spørre FIVH hva en skal gjøre for å få eksportert sjømaten, skal en bære den ut? spør Sandberg.
Regjeringen ønsker å satse på flere sjømatterminaler ved flyplassene.
– Vi går for mer eksport i luft og i sjø. Dette er framtida. Så kan gjerne FIVH si at vi ikke skal produsere mer sjømat, når FN har pålagt Norge som en sterk sjømatnasjon å produsere mer sjømat til verdens befolkning, sier Sandberg.
– Vi er i en absurd situasjon
Regjeringen og sjømatnæringen legger stor vekt på bærekraft i sine fremtidsplaner. Ifølge Sjømat Norge skal laks være Norges viktigste bidrag til å nå FNs bærekraftsmål.
FIVH mener de lar være å ta med transport av ferdig produkt når de regner laksens klimaavtrykk.
– Vi er i en absurd situasjon hvor oppdretterne bruker villfisk og soya fra Sør-Amerika i fiskefôret, for å deretter fly laksen tilbake som luksusmat til Asia og USA. Dette er en enorm ressurssløsing, og en særdeles lite bærekraftig bedriftsmodell. De har en snever definisjon av bærekraft og driver «lurendreierpolitikk» der statistikken vris og vrenges på, mener Bakken Riise.
Hun oppfordrer nå norsk laksenæring til å ta et tydelig valg: Å velge bærekraft foran vekst:
– Først da kan ambisjonen om bærekraft nås.
Mener laks er veldig klimavennlig
– Laks er noe av den mest miljøvennlige maten du kan spise, svarer Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.
Foto: Øyvind A. Haram / Sjømat NorgeOppdrettsnæringa mener de allerede driver en klimavennlig næring.
– Det hadde vært mest klimavennlig hvis alle var vegetarianere. Men folk vil ha fisk og kjøtt, og da er laks faktisk veldig klimavennlig, sier Geir Ove Ystmark, direktør i Sjømat Norge.
I dag flys hver sjette norske laks til Asia eller USA. Ystmark er klar på at oppdrettsnæringen må forholde seg til disse markedene, og at fly da er den beste transportløsningen.
– Vi avviser ikke elektriske båter og bedre fryseteknologi heller. Men det må eventuelt bli i fremtiden, sier han.
Ifølge Sjømat Norge er ikke transporten av ferdigprodusert laks den største klimautfordringen for næringa. Det står nemlig verre til med produksjonen av laksefôret, sier Ystmark:
– Der kan vi bli bedre. Vi vurderer tang, tare og insektsoppdrett for å dempe klimatrykket.
