Skal forske på unge skeive

Er det slik at alle skeive flytter til byen ved første mulighet, og hvis det er sånn, hvorfor gjør de det?

Marte Taylor Bye er rådgiver ved Senter for kunnskap og likestilling, og engasjert i den nye studien som skal prøve å finne ut hvordan det er å bo på bygda hvis man for eksempel er ung og homofil i dag.

– Det er mange forestillinger om at det er mye lettere for unge skeive i byen, men stemmer det? Vi har veldig lite kunnskap om hvordan det er å bryte med heteronormen på bygda, forklarer Taylor Bye.

• Besøk hjemmesiden til Skeiv Ungdom her

Trengs kunnskap

Leder for Skeiv Ungdom i Trøndelag, Åge Winje Brustad, ønsker den nye forskningen velkommen. Han mener det trengs mer kunnskap.

– Det blir interessant å se om utfordringene er de samme, og hvis de ikke er det, hva som er forskjellene mellom by og bygd. Samtidig er det viktig å understreke at alt ikke går på skinner i byen heller, sier Winje Brustad.

Han flyttet selv fra Ytterøy i Levanger, til Trondheim for fem år siden. Selv om det var studier som var grunne til flyttingen, legger han ikke skjul på at det er utfordrende å være skeiv på et lite sted.

– Miljøet på bygda kan oppleves lite inkluderende og man blir jo veldig alene. Der jeg kommer fra er det bare meg og broren min som er åpne. I en by som Trondheim finnes det mange flere møteplasser, understreker Winje Brustad.

• Les også: – Den største utfordringen er å bli tatt seriøst

Vil snakke med deg

Nettopp det at skeive flytter til byene på grunn av studier, er en annen forestilling som Taylor Bye og Senter for kunnskap og likestilling, ønsker å undersøke.

– Vi har en målsetting om at bygda skal være en god plass å leve for alle, men vi vet ikke om det er sånn. Så er det kun studier, eller helt andre ting, som får unge skeive til å flytte på seg. Det vil finne ut, forteller Taylor Bye.

Derfor ønsker de å komme i kontakt med unge som identifiserer seg utenfor hetero-boksen,er mellom 16 og 30 år og som bor på bygda. Hvis du kunne tenke deg å delta oppfordres du til ta kontakt via Facebook- siden «Skeiv på bygda?».

– Siden mange flere bor i byen har mye av forskningen naturlig nok vært rettet dit, men det gjør jo at vi vet altfor lite om hvordan det er utenfor se større stedene, sier Taylor Bye.

Mange blir igjen

Winje Brustad tror mange flytter nettopp på grunn av studier, men ender med å trives så godt at de blir værende, også etter at de er ferdig med å studere.

– Man kjenner hvor godt det er med et større skeivt nettverk og så blir man, det har jeg sett mange ganger. Samtidig finnes jo de som ønsker å komme seg bort fordi de mistrives på mindre steder, bekrefter han.

Samtidig tror ikke Winje Brustad at alle som ikke definere seg som heterofile rømmer fra bygda.

– Jeg tror litt det er en myte at alle flokker til byen. Hadde alle gjort det, ville det ikke vært noen skeive igjen på bygda, men det er det jo. Nettopp derfor er kunnskap om eventuelle utfordringer viktig, sånn at vi vet hva vi må ta tak i.

• Les også: Homoleder roser domprosten
• Les også: Nærmer seg løsning på homofili-gåten