Skulle forske på brunbjørn – utstyret tok livet av to og skadet flere bjørner

Det skandinaviske bjørneprosjektet, et forskningsprosjekt om den skandinaviske bestanden, har operert inn radioimplantatet i 305 bjørner.

Studien har gått over 19 år. Det første implantatet ble operert inn i 1997, men først nå viser en ny studie at flere bjørner ble skadet av disse implantatene.

– Dette er ekstremt beklagelig, sier professor ved Høgskolen i Innlandet og hovedveterinær på bjørneprosjektet, Jon Martin Arnemo, til NRK.

Batterier kortsluttet – to bjørner døde

Minst to bjørner døde da batteriet på senderen kortsluttet. Det viste seg at senderen ikke var vanntett og begynte å ruste.

Dyrevernalliansen mener bjørneprosjektet har opptrådt uansvarlig og at det nærmer seg dyreplageri.

– Dette grenser opp mot mishandling. Det uakseptabelt at man finner ut at senderen er uegnet flere år etter at de er operert inn, sier zoolog og daglig leder i Dyrevernalliansen, Anton Krag, til NRK.

Senderen lå løst blant innvollene

Senderen ble operert inn i buken på dyrene, der den skal ligge fritt og løst blant innvollene. Men for nesten halvparten av dyrene har senderen satt seg fast i et fettlag utenfor magesekken.

Dette har skapt vevsskade, og immunforsvaret har angrepet senderen.

– Alle fremmedlegemer du putter inn i et dyr – eller et menneske for den saks skyld – vil fremkalle en reaksjon, sier Arnemo.

Da de så de første skadene bestemte forskerne seg for å begrense bruken av senderen til tre år. Til slutt fant de ut at de måtte slutte å bruke senderen helt.

Krag etterlyser alternative måter å forske på viltdyr og bestandsbevegelser.

– Det går an å bruke viltkamera, eller DNA-analyser av pels og avføring. Å operere inn sendere i buken på bjørn er vi sterkt imot.

– Det finnes ikke noen merkemetode som garantert ikke gir bivirkninger, og ingen har til dags dato gjort langtidsstudie av effekten av merking, sier Arnemo.

Senderen var ikke testet før bruk

Krag stiller seg sterkt kritisk til at senderne ikke testes før bruk. Veterinær Arnemo innrømmer at det ikke fantes dokumentasjon på at senderen var feilfri.

– Dette er en sender som er markedsført for denne typen bruk. Men det finnes ingen offentlig godkjenningsordning for slike sendere, så i praksis utfører forskere egentlig en slags test på vegne av produsenten, sier Arnemo.

– Viltdyrene blir jo dobbelt forsøksdyr, både for utstyret og forskerne, sier Krag.

Arnemo opplyser at de nå har operert ut så mange sendere de kan, men at noen sendere er forsvunnet fordi batteriet har dødd ut, eller at den aktuelle bjørnen er død.

• Vil radiomerke bjørnunger med pilskudd fra helikopter

– Har ført til bedre dyrevelferd

Til tross for at en del bjørner har hatt smerter, og to har dødd som en reaksjon på senderen, mener Arnemo i bjørneprosjektet at forskingen er viktig.

– Vi forstår at det slår tilbake på oss når vi publiserer denne studien, men i det store bildet mener vi at dette har ført til bedre dyrevelferd. Nå vet at vi ikke kan bruke denne typen sendere, sier Arnemo.

Det er ikke Dyrevernalliansen enig i.

– Forskere er til en viss grad opptatt av dyrevelferd, men er ikke opptatt av de langsiktige konsekvensene av egne metoder. Dette er uansvarlig og forskerne burde i større grad fulgt føre var-prinsippet, sier Krag.

• Bjørnens hemmelighet kan gjøre oss friske