Simon (25) har gått USA på tvers – ble stoppet av politiet over 50 ganger

– Amerika bare lå og ropa på meg.

Slik starter Simon Hanssen fra Nærøysund i Trøndelag da han skal fortelle hvorfor han bega seg ut på den strabasiøse ferden for sju måneder siden.

Ideen om å gå USA på tvers hadde han hatt i flere år.

– Jeg ville gjøre noe helt på grensa av hva jeg var i stand til. Og så ville jeg komme meg litt bort fra alt sammen. Kjenne på friheten av å gjøre noe helt på mine egne premisser.

Mørbanket

22. mai starta Hanssen den lange gåturen fra Plymouth, Massachusetts. Herfra gikk turen til New York. Så ble ruta til litt etter litt.

Tusenvis av kilometer senere – nådde han fram til San Francisco denne uka.

– Hvordan kjennes beina?

– Ganske ferdige. Kroppen er mørbanka og jeg har knærne til en 90-åring, men jeg har unngått skader så vidt jeg kan se.

25-åringen forteller at han starta ganske forsiktig. Den første tida gikk han ikke mer enn ei mil om dagen.

– Jeg ville unngå skader og ikke ta for hardt i. Men på slutten endte jeg opp med å gå fem mil enkelte dager for å komme i mål i tide.

Stoppet av politiet

Med både telt og annet utstyr på ryggen, fikk han oppleve at allemannsretten ikke står like sterkt i USA.

– Folk i Amerika er tufta på en manns rett til sitt eget land. Der skal ingen andre gå. Alt er gjerne inni piggtråd. Om du tråkker på noen andres grunn er det en stor synd.

– Men man er helt nødt til å gjøre det for å finne steder å slå leir og komme seg fram. Så da må man bare bli kreativ og prøve ikke å bli tatt.

Hanssen har etter sju måneder på tur, rett og slett mista tellinga over hvor mange ganger han har blitt stoppa av politiet.

– Det er sikkert over 50–60 ganger. Som oftest var folk bekymra, og hadde ringt inn fordi det satt en fyr i vegkanten og sikkert var i trøbbel.

– Da dukker de opp, og det er fram med pass og begynne å fortelle hele historia.

At politiet bruker mer våpen i USA, fikk han også erfare.

– Rutinene varierer. Noen er helt rolige som hjemme – bare stopper og spør hva du driver med og veiver deg videre. Så er det andre som kjører stridsvest og ransakelse, sier han.

En morgen i Ohio, da han hadde slått leir i noens private skog, hadde han den mest intense opplevelsen med politiet.

– Jeg lå i teltet da en stemme spurte om jeg hadde våpen. Da jeg svarte at jeg hadde en liten kniv fikk jeg beskjed om å gå ut av teltet med hendene over hodet – noe som er relativt vanskelig å gjøre.

Utafor sto politibetjenten klar med pistol i hånda.

– I og med at jeg ikke rakk å få på meg mer enn undertøy før jeg gikk ut av teltet slapp jeg i alle fall å bli visitert. Etter at hun hadde sjekket passet mitt opp mot 15 forskjellige databaser og fått meg til å ringe min mor for å bekrefte historien min, trodde hun til slutt på at jeg bare var en ustelt fotturist og ikke en rømling fra et fengsel.

Til tider skummelt

Men det er ikke bare det amerikanske politiet han har stifta bekjentskap med.

– Jeg ble godt kjent med prærieulven. Han hører du mye om natta når du ligger ute, sier Hanssen.

Han innrømmer at det hendte at han ble redd – både gående og sovende langs USAs mange veger mutters alene.

– Ja, jeg må kunne innrømme det. Jeg var redd for å bli tatt, eller for prærieulven som plutselig høres ut som de er fryktelig nærme.

– Jeg var også redd for at det plutselig skulle dukke opp et tog på jernbanelinja jeg gikk langs. Men du lærer deg å bli vant til det, sier han.

– Hvilken del av landet har gjort størst inntrykk?

– De delene hvor det er minst folk. Mye av USA er fryktelig tynt befolka – det er nesten ingen der. Sånn var det sikkert halve turen – og da får du kjent på å være litt for deg selv.

Å være ute på prærien for seg selv, og sove under stjernene i ukevis, beskriver han som ett av de beste minnene.

– Det verste minne var nok da jeg halvvegs holdt på å fryse i hjel i Nevada.

Nå venter julefeiring med familien hjemme i Rørvik for eventyreren.

– Jula blir veldig rolig. Jeg får sikkert høre at jeg er altfor tynn og må spise masse ribbe. Denne gangen stemmer det sikkert.