Sex utenfor ekteskapet blir ulovlig i Indonesia. Ingela (23): – Skaper angst og redsel

– Jeg føler vi blir satt langt tilbake i tid her. Det kommer til å skape frykt.

Det sier Ingela Skoglie. Hun er 23 år og kommer fra Fannrem i Trøndelag. Nå har hun bodd ett år på Bali i Indonesia, hvor hun jobber som personlig trener på nett.

Hun er ikke alene om å synes at lovendringa er dårlige nyheter.

– Å forby sex utenfor ekteskapet er et brudd på retten til privatliv som er beskyttet av folkeretten.

Det sier Patricia Kaatee. Hun er politisk rådgiver i Amnesty International. De er sterkt kritiske til innskjerpinga i straffeloven som er blitt vedtatt i Indonesia.

Loven som ble vedtatt tirsdag skal etter planen bli gjeldende om tre år. Og det er ikke bare sex utenfor ekteskapet som blir straffbart.

Den strammer også inn ytringsfriheten, rettighetene til kvinner og religiøse minoriteter og LGBT-rettigheter, ifølge Human Rights Watch.

– Slike «moral»-bestemmelser kan både misbrukes til å kriminalisere dem som er utsatt for seksuelle overgrep og til å forfølge lhbtiq-personer, sier Kaatee.

Hun påpeker at sex med samtykke ikke bør behandles som noe straffbart eller et brudd på noen offentlig «moral».

I den nye lovteksten er straffen for å ha sex utenfor ekteskapet fengsel på opptil ett år.

– Sex er verdens mest vanlige ting

På Bali har Ingela Skoglie funnet seg en plass i sola da NRK ringer. Det er rundt 30 varmegrader, og langt fra snøkaoset hjemme i Trøndelag.

Skoglie sier hun og vennene hennes har snakka en del om lovendringa de siste dagene. De er veldig usikre på hvordan myndighetene skal klare å håndheve en sånn lov.

– Det at folk har sex på Bali er verdens mest vanlige ting, så jeg skjønner ikke hvorfor det skal komme en lov som skaper angst og redsel. Kanskje folk dropper å gå ut. Da kan det påvirke utelivet og turismen, og det er jo det de lever av her.

Både Skoglie og flere av vennene hennes har opplevd å ha blitt behandla dårlig av politiet på øya. De sier det er mye korrupsjon og politifolk som presser dem til å betale dem penger.

– Jeg er dritredd for å bli satt i fengsel her. Og jeg er veldig redd for å gjøre noe feil, men jeg har jo lært meg hvordan det er å bo her og oppfører meg ordentlig, sier hun.

23-åringen spør seg hvor mye negativt omtale Bali kan tåle før folk tenker at de kan reise andre steder i stedet.

– La oss si gutter fra Australia, Sverige eller Norge, som skal på guttetur. Selvsagt tenker de «så klart jeg skal ligge med damer – men det er lite nice å bli putta i indonesisk fengsel. Da drar vi til Thailand i stedet, gutta», sier hun.

Skoglie er usikker på om lovendringa vil gå utover planlegginga til norske 19-åringer som er ferdig med videregående og tenker seg ut i verden.

– Men om ikke 19-åringen tenker det er dumt å reise til Indonesia, så tenker i hvert fall foreldrene til 19-åringen det. Hvorfor skal du reise til et sted som er satt hundre år tilbake i tid?

Gjør det vanskelig å tilby studier

Det er flere norske aktører som driver med reise- og studietilbud på Bali.

GoStudy er en av disse leverandørene. De har rundt 100 studenter på øya i Indonesia dette semesteret.

Siden 1999 har de sendt unge lovende dit for å bli personlige trenere eller for å studere filosofi eller sosialantropologi.

– Vi følger situasjonen tett og har allerede vært i dialog med våre samarbeidspartnere i Bali. Nå vil ikke denne loven tre i kraft til våren, så vi planlegger semester som vanlig, sier Andrea Nordvik.

Hun har akkurat slutta som daglig leder i firmaet, men er den som svarer da NRK ringer.

– Er det forsvarlig å sende studenter dit når denne loven faktisk begynner å gjelde?

– Min umiddelbare tanke er at det ikke går an å ha studenter der nede med de premissene der, sier Nordvik.

Elendig for menneskerettighetene

Amnesty International er ikke spesielt imponert over vedtaket som er gjort av den indonesiske regjeringen. De sier vernet av mange viktige menneskerettigheter blir oppheva.

Utroskap er allerede ulovlig og straffbart i landet

– Indonesias nye straffelov er et betydelig slag mot landets hardt tilkjempede fremgang for å beskytte menneskerettigheter og grunnleggende friheter over mer enn to tiår, sier Patricia Kaatee.

Amnesty sier den nye straffeloven vil begrense handlingsrommet som sivilsamfunnet i Indonesia har i dag enda mer.

Den gjeninnfører også bestemmelser som gjør det straffbart å fornærme statlige myndigheter, presidenten, visepresidenten, regjeringa og statlige institusjoner.

– Det vil innebære at legitim og fredelig kritikk kriminaliseres, og innskrenke retten til ytringsfrihet, sier hun og påpeker at dette vil gjøre det vanskelige å uttrykke kritiske synspunkter på fredelig vis fremover.