Rystet etter bjørnevideo: – Burde vært skutt umiddelbart

Hylende mennesker reddet trolig sauer fra å bli bjørnemiddag i helga. Men eksperter mener bjørnen kan gå til angrep når som helst. Sandra Borch (Sp) kaller situasjonen rundt bjørn i deler av Norge hårreisende.

Flere av sauene skvetter til og forsøker å komme seg vekk fra bjørnen.

JAGET SAU: En bjørn bykset etter en flokk løpende sauer søndag.

Foto: Martin Aar Haugdal

– Regjeringen er i ferd med å avfolke Distrikts-Norge, sier Sandra Borch.

Stortingsrepresentanten fra Senterpartiet reagerer kraftig på det hun så i en video NRK presenterte mandag.

En bjørn kommer byksende etter en flokk sauer på beite i Bangdalen i Trøndelag. Det hele ble filmet av Martin Aar Haugdal. Ifølge Statens naturoppsyn gikk bjørnen glipp av sauemåltidet på grunn av hylene fra menneskene som var vitne til jakten.

Før den siste observasjonen av bjørn, er det funnet flere døde sauer i det beiteprioriterte området. Fylkesmannen har avslått søknad på skadefelling.

Dette synes ikke Borch hører hjemme noe sted.

– Bjørner, enten det er hannbjørn, binner eller unger, må flyttes fra slike området umiddelbart – eller skytes, sier Borch.

Hylende mennesker reddet trolig en sau fra å bli bjørnemiddag

KUNNE BLITT MIDDAG: Hylende mennesker reddet trolig sauer fra å bli bjørnemåltid.

– Hårreisende byråkrati

Borch mener situasjonen for sauebønder i Norge er prekær.

Ifølge henne burde en observasjon, og ikke minst et videobevis som det i Bangdalen, ført til en umiddelbart tillatelse til å felle bjørnen.

– Kommuner og enkeltpersoner må søke gang på gang på gang, og påklage vedtak om avslag hele tiden. Det byråkratiske systemet rundt rovdyrforvaltningen er hårreisende, sier Borch.

Hun peker også på bjørnetellingen i Norge er for dårlig. At det er flere bjørner her til lands enn det Rovdata viser til.

– Jeg mener tellemetoden man utøver på bjørn er veldig upresis, og at vi dermed ikke har de reelle tallene, sier Borch, og tilføyer at hun tror mange er enige med henne i nettopp det.

Se svaret fra Rovdata lenger ned i saken.

Stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp)

KREVER ENDRINGER: Rovdyrpolitikken i Norge er på villspor, mener Sandra Borch (Sp), medlem i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Foto: Henrik Myhr Nielsen / NRK

Mathias Fischer (V), statssekretær i Klima- og miljødepartementet, er uenig i Borchs påstand. Han understreker at han har tillit til Rovdatas systemer.

Venstre-politikeren ønsker ikke å kommentere Bangdalen-saken, men henviser til at Fylkesmannen har avslått søknaden om fellingstillatelse.

– Når man får et «nei», er det enkelt å skylde på et byråkratisk system. Og i tilfeller hvor man får «ja», hører jeg ikke Sandra Borch snakke om det byråkratiske systemet som et problem. Spørsmålet er hvilke vilkår man legger til grunn. Her har Fylkesmannen tatt en vurdering, og man må forholde seg til det, sier Fischer.

Funnet enda en skadet sau

Etter bjørneobservasjonen som ble fanget på film, har sauebonde Roberth Berre funnet nok en skadet sau. Den har bitemerker på jur og lår.

Han har rundt 300 sauer på beite i området, og har på kort tid funnet fire kadavre.

Sauebonde Roberth Berre

FORTVILER: Sauebonde Roberth Berre fant en skadet sau med tydelige bitemerker etter en ny runde med leting mandag kveld.

Foto: Tariq Alisubh / NRK

Ingen kan si med sikkerhet om det er den observerte bjørnen som verken har skadet eller drept sauene hans. Men Statens naturoppsyn (SNO) sier det er nærliggende å tro det.

DNA-prøvene som ble sendt inn fra Bangdalen var ikke gode nok til å bekrefte annet enn at det var en bjørn. Kjønn eller individ er ikke bekreftet.

Foreløpig har ingen sendt ny søknad om fellingstillatelse i Bangdalen.

Men akkurat nå pågår jakt etter bjørn tre steder i Trøndelag: I Meråker kommune, Selbu kommune og deler av Grong og Høylandet kommuner.

Rovdata om kritikken fra Borch: – Finnes ikke bedre modell

I fjor identifiserte Rovdata 148 bjørner i Norge ved hjelp av DNA-analyse.

Leder for Rovdata, Jonas Kindberg, sier at de teller minimumsantallet av bjørn hvert år. De kan altså ikke garantere at alle bjørner fanges opp.

– Men det finnes ingen bedre metode rent vitenskapelig for å estimere antall ynglinger enn den vi bruker i dag, fastslår han.

Han tilføyer at modellen er svært grundig testet, og vitenskapelig publisert i 2012.

Nå er den dessuten i ferd med å publisere en ny modell som bygger på en helt annen metode.

– Styrken er at den nye modellen kommer frem til cirka samme antall som nåværende overvåking, sier Kindberg.

Men noe som vil gjøre tellingen mer presis, er hjelp fra deg som ferdes i skog og mark.

Jo mer innsamlet bæsj og hår de får, dess bedre er det, sier Kindberg:

– Alle kan bidra, ved å levere inn bjørnebæsj og bjørnehår til SNO. De tar det videre med Rovdata. Dersom du ikke selv vil samle inn, kan du varsle SNO, slik at de kan ta turen ut og hente det inn.