Ringmerking av fugler forteller oss om tilstanden til moder jord

– Gjennom ringmerkinga får vi vite mer om fuglene, blant annet hvor godt de lykkes med å få fram unger. Det er kunnskap som flere kan ha nytte av, for fuglene er en viktig indikator på helsetilstanden til moder jord.

Det sier Arnstein Indahl, leder i Verdal og Levanger lokallag av Norsk Ornitologisk Forening.

Når vi er der, er han i ferd med å sette opp et nett ved den nye feltstasjonen på Ørin i Verdal, med Kværner Verdal som nærmeste nabo. Her bruker medlemmene i ornitologisk forening i Levanger og Verdal mye tid.

I en liten skogkrull like ved feltstasjonen har de merkefeltet der de setter opp nett. Nettet vi bruker denne dagen er 18 meter langt, og var det ikke for lengden, kunne det minne om et badmintonnett.

Her har over 4000 fugler gått i nettet allerede, og Indahl regner med at med gunstige værforhold vil de få ringmerket 5000 individer før sesongen er over.

Spesialutstyr

– Nettet er veldig mykt, og når fuglene treffer nettet, faller de inn i ei slags lomme og har det egentlig bra. De slår seg til ro i nettet, og det blir ingen særlige bevegelser før ringmerkeren kommer, sier Arnstein Indahl.

– Når vi tar dem ut legger vi dem i en lystett pose, og også der holder de seg i ro. Dermed får vi tatt dem med inn for ringmerking uten at de blir for stresset.

Katastrofal sesong for Norges mest truede fugl

Fuglene forteller at temperaturen stiger

Og den storstilte ringmerkinga av fugler skjer ikke bare ut fra entusiasme og interesse. Over år bringer det fram viktig informasjon, informasjon som for eksempel klimaforskere kan ha nytte av. Det sier Rolf Terje Kroglund, som er førstelektor ved fakultet for biovitenskap og akvakultur, Nord Universitet.

–En klimaforsker vil f.eks. kunne legge merke til at forandringen til fugleartene foregår forbausende fort. Bare i løpet av få år har flere nye arter etablert seg her i Trøndelag.

– På Innherrd ser vi at arter som var så å si ukjente for oss for 15–20 år sia, nå har etablert seg og hekker her.

Jeg kan nevne Pilfink, en fugl som kan minne litt om Gråspurven, og vi kan også trekke fram den litt mer karismatiske Spettmeisen og den stornebbede Kjernebiteren. Alle disse fuglene hekker her nå, og det gjorde de ikke før.

Er dette en indikasjon på at gjennomsnittstemperaturen har steget?

– Ja, det er det, bekrefter Kroglund.