Mens oljekronene renner inn i statskassa, må kommuner over hele landet ta opp store lån til skoler, omsorgssentre og gangveier.
– Vi har aldri hatt et så høyt gjeldsnivå i kommunesektoren før, sier sjeføkonom i kommunenes interesseorganisasjon, KS, Per Richard Johansen.
Gjelda vil bare øke
Han synes dette er bekymringsfullt.
– En kommune med høy inntektsvekst vil kunne betjene gjelden. Men hvis gjelda blir for høy i forhold til inntekten, må kommunen stramme kraftig inn på driften ved en eventuell renteøkning, sier Johansen.
De siste årene har gjelda økt mer enn inntektene.
– Veksttakten ligger slik an at dette kommer til å fortsette også fremover.
– Utviklingen kan ikke fortsette
Ifølge økonomiprofessor og ekspert på kommuneøkonomi Lars Erik Borge er denne utviklingen ikke levedyktig.
– Gjelda i kommunesektoren har økt fra 15 prosent av inntektene i 2006, til nærmere 45 prosent ved utgangen av 2012, sier han.
Denne utviklingen kan ikke fortsette, mener Borge. Gjør den det, vil gjelda kunne komme opp i 75 prosent av inntektene i løpet av ganske kort tid.
– Da vil enkeltkommuner ha så høy gjeld at det kan være vanskelig å håndtere.
Kulturhus har en del av skylda
Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag er en av mange kommuner som tar opp lån for å finansiere byggeprosjekter. Denne uka starter byggingen av et kulturhus til over 700 millioner kroner.
– En renteøkning vil gi enda lavere lærertetthet, innskrenkning i barnehagene og mindre penger til pleie, sier en skeptisk lokalpolitiker Joar Håve (Ap).
Situasjonen i Stjørdal er ikke unik. I løpet av de ti siste årene har norske kommuner realisert kulturbygg for 15 milliarder kroner. Hamar og Bodø planlegger store multikulturanlegg til nesten 3 milliarder kroner.
Kommune-Norge investerer for mye, mener professor Lars-Erik Borge.
– Det er klart at kulturhusboomen har bidratt til at norges kommuner har rekordhøy gjeld, sier han.