Krigshelter inspirerte «Norges tøffeste»

Prosjektleder Hilde Håbjørg og hennes team er i full gang med planleggingen av den andre sesongen av Norges tøffeste .

I 2013 var det Geir Kåre Cemsoylu Nyland som gikk til topps blant de ti deltakerne som ble plukket ut. I sommer skal nok en gang ti vanlige norske kvinner og menn konkurrere.

– Vi fikk inn 800 søknader i 2013, men tror kanskje det er enda flere som ønsker å være med denne gangen, forteller Hilde Håbjørg.

Hinderløype i vann

I 2013 måtte deltakerne gjennom flere prøvelser. Ailo Gaup var programleder i den første sesongen, og i den andre episoden måtte deltakerne ut i et iskaldt vann i Meråker der det ventet ei tøff hinderløype. I en annen episode måtte de komme seg opp en lang og bratt stigning med en sandsekk og en gassmaske som de ikke fikk lov til å ta av.

I Stjørdal måtte blant annet deltakerne hoppe ut i den strie og iskalde elva Sona, og i selve finalen ble de to finalistene nødt til å komme seg ut av bil som ble senket ned i vannet.

Hva som venter årets realitydeltakere er ennå ikke klart. Men Hilde Håbjørg lover at det skal bli like tøffe oppgaver som i den første sesongen av Norges tøffeste.

– De vil bli utsatt for store prøvelser, og vi jobber nå med å finne passende oppgaver til deltakerne. De må være fysisk krevende, og deltakerne må ha et godt fysisk grunnlag og utholdenhet. I tillegg blir de i løpet av opptaksdagene også utsatt for en god del press, understreker Håbjørg.

• SE VIDEO: Norges tøffeste

Inspirert av Holtermann

I 2013 ble også realityserien Norges tøffeste spilt inn på Hegra festning i Stjørdal. For snart 75 år foregikk et av krigens aller største drama nettopp her. Da var det major Hans Reidar Holtermann som tok med seg en gruppe soldater og kjempet mot tyskerne i flere uker.

Denne historien har også inspirert Hilde Håbjørg og produsentene av tv-serien Norges tøffeste.

– Holtermann og hans styrker var utholdende, og var nok veldig tøffe. Derfor er det naturlig at vi snakker en del om dette når vi nå skal i gang med en ny sesong av realityserien, sier Hilde Håbjørg.

Den 10. april inntok tyske militære flyplassen på Værnes, og de norske styrkene la raskt ned våpnene. De norske militære fikk beskjed om å overgi seg frivillig, og de aller fleste gjorde det. Men major Hans Reidar Holtermann nektet å gi seg. Han disponerte en styrke på 55 soldater som dro østover for å fortsette kampen mot tyskerne.

– Jeg visste ikke helt hvor vi skulle dra, men kom på at gamle Ingstadkleiva fort i Hegra stod tomt. Dit dro vi, og fortet ble senere kjent som Hegra festning, fortalte Holtermann til NRK mange år senere.

Tomt i 14 år

Ingstadkleiva fort ble bygd i 1910 og var et grensefort som ble bygd i frykt for en svensk invasjon. Fortet ble nedlagt i 1926 og hadde stått mer eller mindre tomt i 14 år da Holtermann og hans menn kom dit i april 1940.

– Det var så vidt i hadde uniformer, og i utgangspunktet hadde vi 50 geværer. men vi gjorde innbrudd både på Værnes og Rinnleiret og skaffet oss bra med våpen etter hvert. Da var det verre med ammunisjonen. Det var også fire kanoner på fortet som vi fikk satt i stand slik at de ble brukbare, fortalte Hans Reidar Holtermann.

Den heroiske kampen i Hegra fikk stor moralsk betydning for folk i Norge. At de norske soldatene klarte å holde ut i over tre uker under kraftig bombardement, viste at det nyttet å ta opp kampen mot den tyske krigsmakten.

De tyske styrkene angrep festningen med fly allerede etter få dager, uten at de klarte å treffe så veldig godt. Senere kom tyske styrker på bakken til Hegra og angrep festningen i flere uker.

– Vi var under sterkt press, og en del av soldatene våre slet med nervene under de første tyske angrepene. For min egen del følte jeg meg etter hvert ganske ensom. Forbindelsen med de andre norske styrkene ble brutt 14. april, og etter det måtte vi klare oss helt alene, fortalte majoren til NRK.

Målet for Holtermann og hans soldater var å stoppe den tyske fremmarsjen inntil de allierte styrkene kom til Norge for å jage ut tyskerne. Som kjent gikk både franske og britiske tropper i land i Namsos og Åndalsnes i april 1940 for å ta opp kampen. Dessverre klarte de ikke å stoppe den tyske krigsmaskinen og rømte landet i starten av mai.

Sterk moral

I over tre uker kjempet de norske styrkene for livet inne på Hegra festning. Festningen lå strategisk plassert og var vanskelig å innta for tyskerne. Holtermann opplevde at moralen blant soldatene faktisk ble sterkere etter hvert som kampene pågikk.

– De kjempet for kameratene sine og la ned en stor innsats under vanskelige forhold, fortalte Holtermann.

Festningen var fuktig og våt. Soldatene gikk stadig rundt i våte klær, og mange ble syke med både bronkitt og lungebetennelse.

– Men da vi kom til 5. mai, valgte vi å overgi oss. Vi hørte på radio at de norske styrkene i Sør-Norge hadde gitt opp, og da var det ingen vits i å fortsette. I tillegg var mange blitt syke, vannet var dårlig, vi hadde lite mat og lite lys. Det var svært bittert å heise det hvite flagget da vi overga festningen, sa major Hans Reidar Holtermann.

Etter 23 døgn på festningen ble den overgitt til tyskerne 5. mai 1940. Major Hans Reidar Holtermann hadde da en styrke på 189 menn og en kvinne. Seks soldater døde under kampen om Hegra festning for 75 år siden.

Rømte til Sverige

Major Hans Reidar Holtermann ble arrestert av de tyske okkupantene etter at han overga seg på Hegra festning. Han ble løslatt etter kort tid, og jobbet blant annet som kontorsjef ved Orkla Metall i Orkanger. Men han kom med i motstandsarbeidet i Trøndelag, og måtte derfor rømme til Sverige.

Fra nabolandet gikk turen videre til Skottland hvor Holtermann ble sjef for den norske brigaden. I løpet av det siste krigsåret hadde allerede forberedelsene til frigjøringen startet, og Holtermann var klar til å ta over Distriktskommando Trøndelag så snart krigen var over.

Den 10. mai 1945 kom han tilbake til Trøndelag i spissen for flere tusen norske soldater. Han fortsatte sin militære karriere etter krigen, og ble generalmajor i 1949, sjef for Hærstaben i 1952 og nestkommanderende for Hæren i 1953.

Hans Reidar Holtermann mottok etter krigen en rekke utmerkelser for sin krigsinnsats, blant annet Krigskorset med sverd, og han ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han døde i 1966, og i 1991 ble det reist en statue av han utenfor Hegra festning.

Lang vei å gå

Prosjektleder Hilde Håbjørg forteller at det er en lang vei å gå for dem som ønsker å bli kåret til Norges tøffeste i 2015.

– Først må vi gå nøye gjennom alle søknadene før vi plukker ut mellom 70 og 100 til intervju. Deretter tar vi inn rundt 30 til audition, før vi står igjen med de ti deltakerne som skal konkurrere om å bli Norges tøffeste, sier prosjektlederen.

Hilde Håbjørg legger til at søknadsfristen for å få være med er satt til 22. mars.

Her kan du melde deg på Norges tøffeste.