Onsdag skal det være høring i næringskomiteen om Stortingsmeldinga om fremtidas matproduksjon. Ett av forslagene er å kutte pensjonsordninga og heller satse på andre rekrutteringstiltak.
Gårdbruker, Ragnhild Nordbø, kunne ta over foreldrenes gård i ung alder på grunn av at faren kunne gå av tidlig med pensjon.
Foto: Bent Lindsetmo / NRKGårdbruker, Ragnhild Nordbø, er en av dem som er imot forslaget. Som 34-åring tok hun over foreldrenes gård i Rennebu for seks år siden.
Hvis foreldrene ikke hadde benyttet seg av ordningen med tidlig pensjon fra 62 år, hadde hun vært nesten 40 år gammel før hun hadde tatt over gården.
– At jeg tok over gården den gangen gjorde at pappa kunne være hjemme og hjelpe meg samtidig som han fikk slutte å ha ansvaret som 62-åring. Han har jobbet som bonde siden han var 19 år gammel, så han har jo gjort jobben sin. Han fortjente å få den pensjonen, sier Nordbø.
– Dumt
Mye har skjedd siden datteren tok over gården. Halvparten av melkeproduksjonen brukes nå i gårdsysteriet som er den store investeringa etter at faren benyttet seg av muligheten til tidlig pensjon.
Bonde, Anders Nordbø, mener at pensjonsordninga er svært gunstig for bønder slik den er i dag.
Foto: Bent Lindsetmo / NRKOgså Ragnhilds far, Anders Nordbø, fortviler over forslaget.
– Jeg synes det er veldig dumt. For de som benytter seg av en tidlig pensjon og som har muligheten til å gjøre et sånt valg, tror jeg det kan være svært gunstig, sier han.
Nordbø mener at pensjonsordninga slik den er nå vil gjøre det enklere for bønder å gjennomføre et generasjonsskifte.
Et rekrutteringstiltak
Flere ungdomsorganisasjoner som Bygdeungdomslaget og Natur og Ungdom vil på onsdag demonstrere mot den nye ordninga.
Leder i Norges Bygdeungdomslag, Tora Voll Dombu, mener at en ny pensjonsordning vil ødelegge for rekruttering til landbruket.
Foto: Terje Reite / NRK– I dag har ordninga til formål å stimulere til tidligere generasjonsskifter og med det rekruttering til landbruket. Ved at man kan få utbetalt pensjon ved fylte 62 år, slipper man å vente med å overdra gården til eldste generasjon er 67 år. Den er først og fremst et rekrutteringstiltak, ikke ei velferdsordning, sier Tora Voll Dombu, leder i Norges Bygdeungdomslag til NRK.
Endringen ble forsøkt fjernet også etter bruddet i jordbruksoppgjøret i 2014, men dette ble stoppa av Venstre og KrF i Stortinget.
– Vi håper de kan gjøre det samme nå, sier hun.
Et diffust alternativ
Det konkrete forslaget i Stortingsmeldinga er å avvikle ordninga for nye mottakere og vri støtten over til rekrutteringstiltak over jordbruksavtalen. Det finnes ingen konkrete rekrutteringstiltak i jordbruksavtalen i dag.
– Dette mener vi er alt for diffust, og vi frykter pengene vil gå til langt mindre målretta rekrutteringsarbeid, sier Dombu.
