Hopp til innhold

Pene kvinnelige studenter fikk dårligere karakterer under pandemien

Dataskjerm og fjernundervisning kan være årsaken.

En kvinnelig student.

A FOR ATTRAKTIV? Noe skjedde med karakterene til kvinnelige studenter i Sverige da pandemien brøt ut.

Foto: Jane B/Pixabay

Covid-19 har helt klart påvirket livet til mange av oss.

På ulikt vis.

For pandemien har ikke bare ført med seg konsekvenser innen folks helse. Korona har også hatt en negativ betydning for kvinnelige, attraktive studenter.

Det viser resultatene fra en ny svensk studie.

Her ser man nemlig at da undervisningen ble flyttet ut av klasserommet og over på dataskjermen, påvirket ikke lenger utseende karakterene i like stor grad.

Men dette var først og fremst gjeldende for pene kvinner. Hos mannlige kolleger så man lite forskjell.

Les også: Ikke bare vakre som har fordeler

Fant forskjeller i kjønn

Studien er gjennomført blant studenter ved Lund Universitet i Sverige. Det er doktorgradsstudent Adrian Mehic som står bak.

Han forklarer at de fleste av lærerne var menn, og at det da virker rimelig at de først og fremst forskjellsbehandler kvinnelige studenter. Men selv kvinnelige lærere ga de attraktive damene høyere karakterer før korona.

Det sier han i en pressemelding. Mehic er likevel overrasket over at de mannlige attraktive studentene ikke ble påvirket i lik grad.

Men han tror det finnes en forklaring:

– Det er en del forskning innen psykologi som viser at attraktive menn er mer selvsikre og mer hardtarbeidende. Dette burde kunne komme til nytte for dem, uavhengig av hvilken måte man blir undervist på.

Adrian Mehic, doktorgradsstudent.

Adrian Mehic er doktorgradsstudent ved Institutt for økonomi og Senter for økonomisk demografi ved Lund Universitet.

Foto: Universitetet i Lund

Les også: Jo senere du er på bar, jo mer attraktiv blir du

Hvem er attraktiv?

Men hvordan avgjøre hvem som er penere enn andre?

En jury bestående av 74 jevngamle studenter ble plukket ut til denne oppgaven. De så på bilder og vurderte deretter utseendet til deltakerne. De ga karakterer fra 1–10.

Forskeren hentet inn data fra omtrent 300 ingeniørstudenter. Disse var fordelt på fem ulike årskull. Deretter analyserte Mehic poengene de hadde fått før og etter pandemien.

Det ble tatt hensyn til alder og kjønn, både blant deltagere og lærere.

Resultatene viste en betydelig nedgang i karakterer blant kvinnelige studenter som ble ansett for å være attraktive.

Men bare i kvalitative fag. Det vil si i fag hvor lærer og student ofte må samhandle, og hvor svarene ofte er subjektive. Man så ikke den samme trenden i fag som for eksempel matematikk og fysikk, hvor man ikke har den samme nærheten.

Les også: Vanlig genmutasjon knyttes til covid-19 og dødelighet

Pasient løftes av leger og sykepleiere på intensivavdelingen på Haukeland sykehus
Pasient løftes av leger og sykepleiere på intensivavdelingen på Haukeland sykehus

Ikke overrasket

Adrian Mehic er ikke overrasket over resultatene i sin egen studie. Han sier pene mennesker er kjent for å ha høyere lønn, samt at de har andre fordeler i arbeidslivet.

Tidligere studier viser lignende resultat. Her finner man at attraktive mennesker tjener mer enn andre jevnaldrende.

Mennesker med et pent ytre antas å ha større selvtillit. Noe som igjen kan medføre bedre presentasjoner og at man er flinkere til å tale i offentligheten.

Mehic mener pandemien har gjort det vanskeligere for lærere å diskriminere.

– Det ble verre når man ikke like lett kunne se studentenes ansikt. Men å diskriminere som følge av kjønn er mulig også på nett, så lenge man har navn å forholde seg til.

Det er likevel ikke enkelt å vite hvorfor man diskriminerer folk på grunn av utseende.

– Kanskje er det slik at når vi ser en attraktiv person, tildeler vi vedkommende egenskaper den ikke har. Som for eksempel intelligens. Det kreves imidlertid mer forskning for å fastslå nøyaktig hvorfor dette skjer.

I etterkant av at denne saken ble publisert, har NRK fått kunnskap om at studien har fått noen klager. Dette skal blant annet handle om bildebruk og anonymisering. Saken er sendt til ei nemd for etisk vurdering. De sørger for at forskere følger lover og regler.

Forskeren bak studien, Adrian Mehic, uttaler i en nyhetsartikkel at han ikke skal ha brutt noen regler.

Les også: Studenter: – Stemningen er bedre, men det har vært krevende

Helene Holter og Sanna Kristoffersen
Helene Holter og Sanna Kristoffersen